Hvorfor blir jeg så nervøs?

Hvorfor banker hjertet løs og sommerfuglene flyr? Å forstå din nervøsitet

Vi har alle kjent på det: den klamme hånden, den galopperende pulsen, den knugende følelsen i magen. Nervøsitet er en universell opplevelse, en følelse som kan variere fra et lett ubehag til en lammende frykt. Men hvorfor blir vi egentlig så nervøse, og hva er det som skjer inni oss når angsten melder seg?

Som innledningen sier, er nervøsitet i bunn og grunn en del av vår innebygde “overlevelsespakke”. Det er kroppens alarmsystem, sympatiske nervesystem, som trer i kraft. Dette systemet er designet for å beskytte oss mot farer, og når det aktiveres, utløser det en kaskade av fysiologiske reaksjoner som forbereder oss på å enten kjempe eller flykte.

Men hva er det som gjør at denne alarmen går i det hele tatt? Svaret ligger i en kombinasjon av faktorer, fra vår biologi til våre erfaringer og tanker:

1. Arv og temperament: Noen av oss er rett og slett født med en mer sensitiv eller reaktiv nervesystem. Dette kan bety at vi lettere blir nervøse i situasjoner som andre takler med ro. Temperamentet vårt, vår medfødte måte å reagere på verden rundt oss, spiller også en rolle.

2. Erfaringer og læring: Tidligere erfaringer kan sette dype spor i nervesystemet vårt. En traumatisk hendelse, en pinlig opplevelse, eller til og med vedvarende stress, kan “programmere” oss til å reagere med nervøsitet i lignende situasjoner senere i livet. Vi lærer rett og slett å assosiere visse stimuli med fare, selv om den faren ikke lenger er reell.

3. Tanker og tolkninger: Det som skjer i hodet vårt, har enorm innvirkning på følelsene våre. Negativt tankemønster, som katastrofetenkning (“Jeg kommer til å feile!”), bekymringer (“Hva om de ikke liker meg?”) og selvkritikk (“Jeg er ikke flink nok!”), kan forsterke nervøsiteten betraktelig. Måten vi tolker en situasjon på, og de historiene vi forteller oss selv, kan være avgjørende.

4. Situasjonsbestemte faktorer: Selv om vi generelt er rolige og avslappede, kan visse situasjoner naturligvis utløse nervøsitet. Eksempler inkluderer å tale foran en forsamling, å gå til et jobbintervju, å gjennomgå en eksamen, eller å be om en date. Dette er situasjoner der det er mye på spill, og hvor vi føler et press for å prestere eller bli akseptert.

5. Fysiske faktorer: Kosthold, søvn og aktivitetsnivå spiller også en rolle. Koffein og sukker kan forsterke angstfølelser, mens mangel på søvn og fysisk aktivitet kan gjøre oss mer sårbare for stress og nervøsitet. Hormonelle endringer, som for eksempel under menstruasjon eller i overgangsalderen, kan også påvirke følelseslivet og gjøre oss mer irritable og engstelige.

Nervøsitet er ikke fienden

Selv om det kan være svært ubehagelig, er det viktig å huske at nervøsitet i utgangspunktet er en normal og sunn reaksjon. Det er kroppens måte å fortelle oss at vi bryr oss om noe, og at vi forbereder oss på en utfordring. Det handler ikke om å eliminere nervøsiteten helt, men om å lære å forstå den, håndtere den, og bruke den til vår fordel.

I neste artikkel skal vi se nærmere på praktiske strategier for å dempe nervøsiteten og finne roen i stressende situasjoner. For å takle den, må vi først forstå den.

#Angst #Nervesystem #Stress