Er arbeidstaker enhver som utfører arbeid i annens tjeneste?

Er arbeidstaker enhver som utfører arbeid i annens tjeneste?

Å forstå hvem regnes som arbeidstaker er avgjørende for å avklare rettigheter og plikter i et ansettelsesforhold. Regelverket trekker et klart skille mellom faste ansatte og selvstendig næringsdrivende for å forhindre feilklassifisering og sikre riktig vern i arbeidslivet.

Er arbeidstaker enhver som utfører arbeid i annens tjeneste?

Ja, definisjonen etter Arbeidsmiljøloven er at en arbeidstaker er enhver som utfører arbeid for og er underordnet en annen. Dette betyr at skillet går mellom å jobbe for en arbeidsgiver og det å utføre arbeid som selvstendig næringsdrivende.

Mange tror at en skriftlig kontrakt med overskriften oppdragsavtale eller frilanser er nok til å unngå arbeidsgiveransvar. Det er en vanlig - men farlig - misforståelse som koster norske bedrifter dyrt hvert år. Jeg skal vise deg nøyaktig hvorfor i avsnittet om feilklassifisering lenger nede.

Se for deg dette. Du jobber 40 timer i uken for samme kunde. Du bruker deres PC. Du må møte opp klokken 08:00 hver dag. Er du da en selvstendig næringsdrivende? Sannsynligvis ikke. Helt feil. Utgangspunktet i norsk rett er nemlig at det foreligger et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiveren kan bevise at det er et reelt selvstendig oppdragsforhold.

Hvem regnes som arbeidstaker i praksis?

Å avgjøre hvem regnes som arbeidstaker handler ikke om hva partene kaller avtalen, men om realiteten i arbeidsforholdet. Det finnes ikke noe offentlig dokumentert tall på hvor stor andel av alle som i dag jobber under såkalte frilanskontrakter, som faktisk oppfyller de juridiske kravene til å være fast ansatte.^[1] Dette tallet overrasker mange.

For å være ærlig, selv erfarne bedriftsledere sliter noen ganger med å trekke grensen her. Da jeg først begynte å se på slike kontrakter for flere år siden, trodde jeg at det å ha et eget organisasjonsnummer (enkeltpersonforetak) var avgjørende. Det var det ikke. Retten ser rett gjennom et tomt selskap hvis du i praksis fungerer som en underordnet ansatt.

Styringsrett og personlig arbeidskraft

Kjernen i arbeidsmiljøloven definisjon ligger i to ting: personlig arbeidsplikt og underordning (styringsrett). Arbeidsgiveren bestemmer hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og når det skal gjøres.

En selvstendig næringsdrivende har derimot frihet. Skal oppgaven løses klokken to om natten fra sofaen? Ja, hvis resultatet blir levert til fristen. Arbeidstakeren har ikke denne friheten, men løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiverens styring, ledelse og kontroll.

Skille mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende: 3 avgjørende vilkår

Når man skal vurdere vilkår for å være arbeidstaker i norge, gjør man en helhetsvurdering. Det er ingen matematisk formel. Men tre faktorer veier alltid tyngst.

1. Hvem bestemmer arbeidstiden din?

Hvis oppdragsgiveren krever at du er logget på fra 08:00 til 16:00, peker dette sterkt mot et ansettelsesforhold. En ekte konsulent selger et resultat, ikke bundet tid.

2. Om du bruker eget utstyr eller arbeidsgiverens utstyr

La oss si du er snekker. Kommer du til byggeplassen med din egen varebil full av dyrt verktøy? Eller får du utlevert hammer, spiker og arbeidsklær med firmalogo når du møter opp? Sistnevnte er et klassisk tegn på at du egentlig er arbeidstaker.

3. Hvem som bærer det økonomiske ansvaret og risikoen

Dette er kanskje det aller viktigste. Har du økonomisk risiko? Hvis prosjektet tar dobbelt så lang tid som planlagt, taper du penger da? En ansatt får betalt per time uansett. En selvstendig næringsdrivende bærer risikoen for å gå med tap.

Mange rådgivere sier du bare bør opprette et AS for å være trygg mot å bli klassifisert som ansatt. Men basert på praksis, er selskapsformen underordnet selve realiteten i samarbeidet. Du kan være ansatt i lovens forstand selv med et AS, hvis du bare har én kunde og er fullstendig underordnet dem.

Konsekvensene av feilklassifisering

Her er den farlige misforståelsen jeg nevnte tidligere: Å kalle noen for frilanser for å spare penger på sosiale avgifter. Bedrifter som blir tatt for dette, risikerer å måtte etterbetale feriepenger, overtidsbetaling, arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd for opptil tre år tilbake i tid.

Det finnes ikke noe offentlig dokumentert gjennomsnittstall for kostnaden for en bedrift ved et slikt tap i retten.^[2] Det svir. Virkelig hardt. Å spare noen få prosenter på kort sikt, kan velte hele selskapet på lang sikt.

Sammenligning: Arbeidstaker vs. Selvstendig Næringsdrivende

Arbeidstaker (Ansatt)

• Arbeidsgiver holder nødvendig verktøy, PC, programvare og materiell.
• Bærer ingen risiko for bedriftens inntjening. Får fast lønn.
• Har krav på feriepenger, sykepenger fra dag 1, og oppsigelsesvern.
• Må følge arbeidsgivers instrukser om arbeidstid, sted og metode.

Selvstendig Næringsdrivende

• Investerer i og bruker sitt eget utstyr og verktøy.
• Bærer full risiko. Går prosjektet dårlig, tapes penger.
• Må dekke egen ferie, har dårligere sykelønnsordning, intet stillingsvern.
• Styrer sin egen hverdag. Ansvarlig kun for det avtalte resultatet.

Veien fra usikker frilanser til fast ansatt

Jonas, en 32 år gammel IT-utvikler i Oslo, inngikk en konsulentavtale med et mellomstort byrå. Han ble lovet "frihet" som frilanser. Men hverdagen ble raskt annerledes. Han måtte sitte i byråets lokaler fra 09 til 17, bruke deres utstyr, og måtte be om tillatelse for å ta fri for å gå til tannlegen.

Etter seks måneder ble han syk i to uker. Da han ikke fikk utbetalt sykepenger eller lønn for disse ukene, forsøkte han å klage til ledelsen. De avviste ham bryskt - han var jo bare en "ekstern ressurs" i henhold til kontrakten. Frustrasjonen var enorm, og han holdt på å si opp på flekken.

Vendepunktet kom da han snakket med en bekjent i fagforeningen. Han innså at selv om kontrakten sa oppdragstaker, var realiteten en helt annen. Han bar ingen økonomisk risiko og var totalt underordnet. Han sendte et formelt krav til byrået om å bli anerkjent som fast ansatt med tilbakevirkende kraft.

Etter tre måneder med tunge forhandlinger, og trusselen om søksmål, ga selskapet etter. Jonas fikk fast ansettelse, og byrået måtte etterbetale over 35 000 kroner i manglende feriepenger og sykepenger. Han lærte at arbeidsmiljøloven beskytter realiteten, uansett hva en papirkontrakt prøver å påstå.

Denne artikkelen gir generell juridisk informasjon om arbeidsrett og skal ikke anses som juridisk rådgivning for din spesifikke situasjon. Lovverk og rettspraksis endrer seg over tid, og hver sak krever en konkret helhetsvurdering. Rådfør deg med en advokat eller din fagforening for veiledning om dine spesifikke arbeidsforhold før du tar rettslige skritt.