Hvilke typer motivasjon skiller vi mellom?

Motivasjonstyper: Indre, ytre og prososial

Å forstå hvilke typer motivasjon skiller vi mellom er viktig for å øke egen prestasjon og trivsel. Ved å gjenkjenne ulike drivkrefter kan man bedre legge til rette for vedvarende engasjement i hverdagen. Lær mer om hvordan disse motivasjonsformene påvirker adferd og læring gjennom denne oversikten over psykologiske teorier.

Hvilke typer motivasjon skiller vi mellom?

Motivasjon er sjelden en ensidig drivkraft. Ofte handler det om et komplekst samspill mellom hva som driver oss fra innsiden og hvilke ytre forventninger vi møter. Svaret på spørsmålet om hvilke typer motivasjon vi skiller mellom, ligger derfor sjelden i ett enkelt svar, men i hvordan vi kategoriserer drivkreftene våre.

Indre og ytre motivasjon

Grunnlaget for de fleste motivasjonsmodeller hviler på skillet mellom indre og ytre motivasjon. Når du er indre motivert, gjør du noe fordi aktiviteten i seg selv er lystbetont, spennende eller gir mening. Dette er drivkraften bak hobbyer, nysgjerrighet og kreativ utfoldelse. Ytre motivasjon oppstår derimot når handlingen er et middel for å nå et mål utenfor selve oppgaven. Dette kan være lønn, anerkjennelse, gode karakterer eller frykt for negative sanksjoner. Studier antyder at ytre insentiver fungerer som en nødvendig, men ofte utilstrekkelig, drivkraft over tid. ^[1]

Forståelsen av dette skillet endret seg drastisk med selvbestemmelsesteorien motivasjon. Den foreslår at ytre motivasjon ikke bare er enten eller, men at den kan internaliseres. Det betyr at du kan gjøre noe som i utgangspunktet var en ytre oppgave, til noe du opplever som meningsfullt og selvbestemt.

Prososial motivasjon: Drivkraften for andre

En ofte oversett, men svært viktig form for motivasjon er hva er prososial motivasjon. Her ligger drivkraften i ønsket om å hjelpe andre, gjøre en forskjell eller bidra til fellesskapet. Dette er en form for motivasjon som ofte skaper stor emosjonell tilfredsstillelse i arbeidslivet, særlig i yrker som helse, utdanning og frivillighet.

Hvorfor er dette viktig? Fordi forskning på arbeidsmotivasjon viser at de som henter energi fra å være til nytte for andre, ofte rapporterer om høyere trivsel og lavere utbrenthet. Det er som om det å gi til andre fungerer som en buffer mot stress.

Kontrollert versus autonom motivasjon

selvbestemmelsesteorien motivasjon skiller videre mellom forskjellen på kontrollert og autonom motivasjon for å forklare kvaliteten i drivkraften vår. Kontrollert motivasjon styres av ytre press eller forventninger, og føles ofte som en tvang. Autonom motivasjon, derimot, er preget av egenvilje og at man eier sine egne valg.

Det er en vesentlig forskjell her. I autonome prosesser opplever man ofte en økning i prestasjon sammenlignet med rent kontrollerte situasjoner,^[2] fordi fokuset flyttes fra å måtte til å ønske. Det handler om å bygge en indre bro mellom oppgaven og egne verdier.

Kjappe forskjeller: De ulike motivasjonstypene

Her er en oversikt over hvordan de ulike formene for motivasjon skiller seg fra hverandre i praksis.

Indre motivasjon

• Ofte høy og vedvarende over tid
• Innenfra (lyst, glede, nysgjerrighet)

Ytre motivasjon

• Avhenger av tilgangen på belønning
• Utenfra (belønning, press, straff)

Prososial motivasjon

• Sterk, koblet til verdier og mening
• Relasjonell (ønske om å hjelpe andre)

Elias sin endring: Fra tvang til flyt

Elias, en 32 år gammel siviløkonom i Oslo, slet med å motivere seg for de ukentlige rapporteringene. Han opplevde det som kontrollert motivasjon - ren plikt og frykt for kritikk fra lederen sin.

Hver mandag morgen kjente han på en dyp motstand. Han prøvde å tvinge seg gjennom oppgavene ved å love seg selv sjokolade som premie, men ytre belønning hjalp ikke på motivasjonen.

Vendepunktet kom da han skjønte at rapportene faktisk var verktøy for å hjelpe teamet hans å se egne resultater. Han endret fokus fra 'kontroll' til 'bidrag'.

Etter seks uker med dette nye perspektivet, rapporterte Elias om 40% raskere gjennomføring av oppgavene. Ved å endre motivasjonen fra ytre tvang til prososial nytteverdi, ble mandagene mindre belastende.