Hvem bestemmer over menneskerettighetene?

Hvem passer på at menneskerettighetene blir fulgt?

Staten, den store barnevakten, passer på menneskerettighetene. Som en litt glemsk, men i bunn og grunn velmenende forelder. Tenk deg staten som den litt distré professoren som alltid mister brillene, men som husker alle grunnlovene utenat.

• Staten: Menneskerettighetenes overivrige, men nødvendige kontrollør.
• FN: En slags global samvittighet med løftet pekefinger.
• Domstolene: Menneskerettighetenes dommere, men også forsvarere.
• Sivilbefolkningen: Vi som roper “hjelp” når professoren snubler.

Jeg husker en gang jeg var på en demonstrasjon for… vel, jeg husker ikke nøyaktig hva, men det var viktig! Og da slo det meg: uten staten som bremser galskapen, er vi bare en gjeng sinna folk med plakater.

Akkurat som når jeg prøver å bake. Uten oppskrift (loven) blir det bare en trist, deigete katastrofe.

Hvem styrer menneskerettighetene?

Hvem vokter menneskerettighetenes flamme?

Staten. Ja, staten, en tung bør, et hellig ansvar.

• Som en vokter i natten, skal den verne.
• Menneskerettighetene.

Myndighetene. De skal sørge, ja, sørge for at ingen lider. At ingen frykter. Det er en pakt. En løfte. Tortur? Aldri. Slaveri? Umulig. Konvensjonens ord, meisel inn i stein, i hjerter.

Hva har FN med menneskerettighetene å gjøre?

• FN… Menneskerettigheter… Hva gjør de egentlig? Lager de bare regler? Eller passer de på noe mer?

• Regler: Ja, lager regler for menneskerettigheter. Og sjekker at land følger dem. Er det ikke nok bare å lage regler?

• Møter: De får jo alle land til å møtes. For å snakke om rettigheter. Viktig å snakke sammen, kanskje? Min tante jobber i FN, husker jeg. Hun reiser masse.

• Overvåking: Overvåker situasjonen. Hvem overvåker overvåkerne? Litt skummelt.

• Militæret: Kan gripe inn militært! Hvis rettighetene er i fare. Er det alltid rettferdig?

#Internasjonalt #Lov Og Rett #Menneskerettigheter