Hvor mye kan man få i hjelpestønad?

Åh, hjelpestønaden... det der med hvor mye man får, altså. 1263 kroner i måneden, sa de. Per første januar i år, i hvert fall. Hørtes det mye ut? Nei, det gjorde det ikke for meg. Aldri. Husker jeg satt der, regningene stablet opp foran meg, som små, onde fjell, og tenkte: er det alt? Telle hver krone, som om det var gullstøv. Det føles liksom... ubetydelig, liksom.

Jeg husker en gang jeg trengte en ny støvsuger – min gamle var gått helt i stykker, du vet, den som har suget opp alle støvmidd og håp gjennom åra. 1263 kroner... det dekker jo knapt en ny støvsuger av den rimelige sorten, ikke sant? Og hva med strømregningen, som bare vokser og vokser? Eller mat? Eller… bussen til legen?

Det er jo sånn at livet koster penger, det gjør det virkelig. Og 1263 kroner... det er nesten litt latterlig, eller kanskje jeg er litt bitter? Kanskje begge deler. Det føles i hvert fall så urettferdig, som å spille et spill man aldri kan vinne. Det er så lite man kan få til for de pengene, så lite man kan gjøre for å få livet til å føles… litt bedre. Jeg skulle ønske det var mer, mye, mye mer. For det er jo ikke bare snakk om penger, det er snakk om verdighet. Om å klare seg.