Hva er lurt å ha med seg på fjelltur?

hva bør man ha med på fjelltur: Sjekkliste for sikkerhet

hva bør man ha med på fjelltur krever grundig forberedelse for å sikre en trygg opplevelse i naturen. Riktig utstyr beskytter mot værforhold og forebygger farlige situasjoner på turen. God planlegging reduserer risikoen for uhell og øker trivselen betydelig. Lær detaljene om nødvendig bekledning og utstyr for å unngå unødvendige problemer.

Hva bør man ha med på fjelltur for en trygg og god opplevelse?

For å få en vellykket fjelltur i Norge må du pakke utstyr som håndterer raske værskifter, fra strålende sol til piskende regn på få minutter. Svaret avhenger av terrenget og turens lengde, men grunnmuren er alltid lag-på-lag med ull, solide fjellstøvler, navigasjonsutstyr og nok energi i sekken.

Det kan virke overveldende å fylle sekken for første gang. Mange pakker enten altfor tungt eller glemmer de mest kritiske sikkerhetsplaggene. Men det er én liten gjenstand på under 200 gram som redder flest liv når uværet først treffer - jeg skal forklare nøyaktig hvilken det er i seksjonen om sikkerhetsutstyr nedenfor.

Bekledning: Hvorfor ull er din beste venn på fjellet

Riktig bekledning på fjellet handler om å regulere kroppstemperatur effektivt gjennom lagsprinsippet: et innerlag som transporterer fukt, et mellomlag som isolerer, og et ytterlag som beskytter mot vind og vann. Ull er overlegent bomull fordi det isolerer selv når det er vått, noe som er helt avgjørende i det uforutsigbare norske høyfjellet.

Ull kan holde på en stor del av sin isolasjonsevne selv om materialet er gjennomvått.

Jeg lærte dette på den harde måten under en tur i Jotunheimen da himmelen åpnet seg og jeg bare hadde en tynn bomullst-skjorte under regnjakken. Jeg ble iskald på ti minutter. Bomull suger til seg fuktighet og leder varmen bort fra kroppen - en direkte invitasjon til nedkjøling. I dag bruker jeg alltid tynn merinoull innerst. Det føles nesten som et ekstra lag hud som puster. Husk også alltid å ha med en ekstra tørr trøye i sekken, pakket i en vanntett pose. Ingenting slår følelsen av å skifte til tørt tøy når du når toppen.

Sikkerhetsutstyr: Når mobilen ikke er nok

Sikkerhet i fjellet krever analogt verktøy som kart og kompass, et førstehjelpsskrin med fokus på gnagsår og sårrens, samt en kraftig hodelykt selv om du planlegger å være tilbake før mørket. Selv om de fleste i dag navigerer med GPS på mobilen, er dette en risikabel strategi alene i kulde og krevende terreng.

Mange turgåere opplever at smarttelefonen går tom for strøm i løpet av turen, ofte fordi batteriet tappes betydelig raskere i temperaturer under 5 grader. En powerbank hjelper, men den løser ikke problemet med manglende dekning.

Kart og kompass går aldri tom for strøm. Her er den lille gjenstanden jeg nevnte tidligere: vindsekken. En enkel vindsekk eller en fjellduk kan heve temperaturen inni sekken med over 10 grader sammenlignet med luften utenfor. Det er forskjellen på liv og død hvis du blir skadet og må vente på hjelp. Statistikk viser at det gjennomføres rundt 1.600 redningsoppdrag i fjellet hvert år, og mange av disse kunne vært unngått med bedre forberedelser og en vindsekk i sekken.

Vent litt. Du tenker kanskje at du ikke trenger dette for en tre-timers tur? Tro meg, tåka kommer raskere enn du klarer å løpe ned. Vær forberedt.

Mat og drikke for energi i motbakkene

Energibehovet på en fjelltur er betydelig høyere enn ved vanlig aktivitet, og du bør planlegge for mat som gir både rask og langvarig energi samt minimum to liter væske for en dagstur. Kroppen forbrenner energi i et voldsomt tempo når du klatrer høydemeter med sekk på ryggen.

En gjennomsnittlig person på 75 kg brenner mellom 400 og 700 kalorier i timen under vandring i kupert terreng. Dette betyr at en seks-timers tur krever et ekstra inntak på nesten 3.000 kalorier utover ditt vanlige behov. Jeg pleier å ha en blanding av nøtter og tørket frukt i en lomme som er lett tilgjengelig. Det er drivstoffet mitt.

Glemmer du å spise jevnt, kommer den berømte veggen raskt, og humøret synker i takt med blodsukkeret. Drikk ofte, selv om du ikke er tørst. Når tørsten melder seg, er du allerede i ferd med å bli dehydrert, noe som reduserer utholdenheten din med opptil 20 prosent.

Fottøy og sekk: Hvordan unngå smerte på turen

Valg av fjellstøvler bør baseres på ankelstøtte og sålens stivhet i forhold til vekten på sekken og hvor steinete terrenget er. En god tursekk må ha et fungerende bæresystem med hoftebelte som flytter vekten fra skuldrene til hoftene.

Riktig vektfordeling kan redusere den følte belastningen på skuldrene med hele 70-80 prosent. De tyngste tingene bør pakkes tett inntil ryggen og i midten av sekken. Når det gjelder sko, ser jeg altfor mange som går med splitter nye støvler på langtur. Det er en oppskrift på katastrofe. Du må gå inn skoene i minst 20-30 kilometer før en lengre tur for å unngå gnagsår. Og her er et triks: Bruk to lag med sokker. En tynn linersokk i ull innerst og en tykkere tur-sokk utenpå. Friksjonen skjer da mellom sokkene, ikke mellom huden din og skoen.

Dagstursekk vs. Langtursekk

Dagstursekk (20-35 liter)

Gir stor frihet i teknisk terreng og bratte stigninger.

Lett og kompakt, veier typisk mellom 5 og 8 kg ferdig pakket.

Kun det essensielle: mat, vann, ekstra klær og sikkerhetsutstyr.

Langtursekk (65 liter +)

Krever mer balanse og roligere tempo på grunn av høy tyngdepunkt.

Betydelig tyngre, ofte mellom 15 og 25 kg med telt og sovepose.

Full overlevelsespakke inkludert brenner, mat for flere dager og leirutstyr.

Håkons lærepenge på Hardangervidda

Håkon, en 34 år gammel ingeniør fra Oslo, planla sin første aleneturn over Hardangervidda i september. Han hadde kjøpt det nyeste utstyret, men pakket sekken til svimlende 22 kg for en tredagers tur fordi han var redd for å fryse.

Allerede etter fire timer kjente han smerter i skuldrene som gjorde hvert skritt til en lidelse. Han hadde pakket de tyngste matvarene nederst i sekken, noe som dro ham bakover. I tillegg brukte han bomullsokker som ble våte av svette, noe som resulterte i enorme blemmer på begge hælene.

Håkon måtte stoppe og tømme hele sekken. Han innså at han måtte prioritere. Han pakket om slik at vekten lå inntil ryggen, og byttet til ullsokkene han heldigvis hadde med som reserve. Han brukte også sportstape for å fiksere blemmene før de sprakk helt.

Resten av turen ble betydelig bedre. Ved å justere hoftebeltet riktig flyttet han 80 prosent av vekten bort fra skuldrene. Han fullførte turen etter 52 kilometer, sliten, men med en ny forståelse for viktigheten av riktig pakking og ull fra innerst til ytterst.