Hva betyr ordet bærekraftig?

Hva betyr ordet bærekraftig? Definisjon og prinsipper

Bærekraft handler om å møte dagens behov uten å ødelgge livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Begrepet omfatter et samspill mellom hva betyr ordet bærekraftig, økonomisk trygghet og sosiale forhold.

Hva betyr ordet bærekraftig i praksis?

Ordet bærekraftig har flere nyanser avhengig av sammenheng, men i sin mest anerkjente betydning handler det om utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Begrepet ble internasjonalt etablert av Brundtlandkommisjonen i 1987 gjennom rapporten Vår felles framtid.

Selv om mange automatisk tenker på resirkulering og regnskog, er ikke bærekraft et rent miljøbegrep - det er en balansekunst mellom økonomi, sosiale forhold og klima.

Opprinnelig stammer selve ordet fra tysk skogbruk på 1700-tallet (Nachhaltigkeit), hvor prinsippet var enkelt: hugg aldri mer tømmer enn det skogen klarer å reprodusere. Ganske logisk. Likevel ser vi at moderne forbruk utfordrer denne balansen hver eneste dag, spesielt når hele 86 prosent av norske forbrukere oppgir at de er opptatt av å ta miljøansvar, samtidig som opplevd handlingsrom ofte oppleves krevende.

Men det finnes en felle som gjør at mange misforstår hele konseptet - den skal vi se nærmere på i delen om grønnvasking lenger ned.

De tre bærekraftsdimensjonene forklarer helheten

For å forstå hva bærekraft faktisk innebærer, deles begrepet inn i tre gjensidig avhengige pilarer: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Ingen løsning kan kalles genuint bærekraftig dersom den lykkes på ett område mens den ødelegger for de to andre.

Sjelden har jeg sett et begrep bli så misforstått i hverdagen som nettopp denne tredelingen. Da jeg for noen år siden skulle bistå en mindre norsk bedrift med å lage deres første strategi, gikk vi rett i baret. Vi fokuserte utelukkende på kildesortering og elektriske firmabiler, helt til regnskapet viste røde tall og de ansatte var utslitte av urealistiske krav. Vi hadde glemt de to andre pilarene. En bedrift som går konkurs er ikke bærekraftig, og et samfunn uten rettferdige arbeidsvilkår vil til slutt kollapse uansett hvor grønt det er på papiret.

Klima og miljø (økologisk bærekraft)

Denne dimensjonen handler om å ta vare på naturens tålegrenser, biologisk mangfold og jordens ressurser slik at økosystemene fungerer over tid. Det innebærer alt fra å kutte klimagassutslipp til å redusere overforbruk av plast og ikke-fornybare råvarer.

I Norge har vi et paradoksalt forhold til denne pilaren. Vi er gode på fornybar vannkraft, men tall fra avfallsregnskapet viser at Norge genererer rundt 11 millioner tonn avfall årlig, og at bare rundt 2 prosent av vårt totale materialforbruk kommer fra resirkulerte materialer. Tallene taler sitt tydelige språk. Vi forbruker rett og slett ressurser raskere enn kloden klarer å fornye dem, noe som tvinger frem et skifte mot bærekraftig utvikling definisjon og sirkulær økonomi fremfor bruk-og-kast.

Økonomisk bærekraft

Økonomisk bærekraft betyr å sikre økonomisk trygghet og verdiskaping uten at det går på bekostning av mennesker eller natur. Det handler om langsiktig lønnsomhet fremfor kortsiktig profitt som tømmer ressursgrunnlaget.

Ærlig talt, mange tror fortsatt at økonomi og miljø er direkte motsetninger. I virkeligheten viser utviklingen i næringslivet at grønn omstilling blir en forutsetning for overlevelse, der andelen norske bedrifter som innfører innovasjoner med miljøfordeler har økt fra 37 prosent til 43 prosent de siste årene. Bedrifter som ikke tilpasser seg, risikerer å miste både investorer, kunder og tilgang til kapital.

Sosial bærekraft

Sosial bærekraft dreier seg om at alle mennesker skal ha tilgang til grunnleggende rettigheter, gode levekår, utdanning og trygge arbeidsforhold. Det handler om rettferdig fordeling og inkludering i samfunnet.

Hvis en elbil produseres med metaller utvunnet gjennom barnearbeid, faller hele bærekraftsregnestykket sammen. Jeg husker følelsen av frustrasjon da jeg først begynte å undersøke leverandørkjeder for vanlige forbruksvarer - det var som å nøste opp et endeløst garnnøste av underleverandører uten innsyn. Men uten sosial rettferdighet oppstår det konflikter og ustabilitet som gjør det umulig å løse klimakrisen.

Hvordan henger bærekraft sammen med FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å omsette definisjonen av brundtlandkommisjonen bærekraft til konkret handling innen 2030. Planen består av 17 hovedmål og 169 delmål som ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015.

Disse målene fungerer som et veikart hvor alle de tre bærekraftsdimensjonene er vevd sammen. Mål 1 handler om å utrydde fattigdom (sosialt), mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst (økonomisk), mens mål 13 handler om å stoppe klimaendringene (miljø). Det geniale - og samtidig det mest krevende - med disse målene er at de gjelder for alle land, ikke bare utviklingsland. Norge skårer høyt på utdanning og helse, men sliter betydelig med mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon fordi vårt materielle forbruk per innbygger er blant de høyeste i Europa.

Hvorfor er det så vanskelig å vite hva som faktisk er bærekraftig?

Husker du fellen jeg nevnte helt i starten av artikkelen? Her er den: grønnvasking og ufullstendige livsløpsanalyser gjør at produkter som markedsføres som miljøvennlige ofte har skjulte kostnader andre steder i verdikjeden.

La oss være helt ærlige: det er nesten umulig for en vanlig forbruker å gjennomskue all markedsføring i butikkhyllene. Hele 77 prosent av norske forbrukere mener det er avgjørende at miljømerker er uavhengige av bedriften som selger produktet, nettopp fordi tilliten til produsentenes egne grønne påstander er lav.

En genser laget av økologisk bomull høres fantastisk ut. Men hvis produksjonen krever enorme mengder vann i et tørkerammet område, og plagget kastes etter tre gangers bruk, er det langt fra bærekraftig.

Den mest bærekraftige tingen du eier - og dette tok det meg lang tid å virkelig ta innover meg da jeg ryddet i eget klesskap med øyne som sved av støv og dårlig samvittighet - er den du allerede har hengende og bruker om og om igjen.

Forskjellen på rent miljøvern og helhetlig bærekraft

Tradisjonelt miljøvern

• Ofte rettet mot akutte naturinngrep og bevaring av spesifikke økosystemer
• Beskyttelse av natur, dyreliv, luftkvalitet og reduksjon av lokal forurensning
• Ser ofte på økonomisk vekst som en trussel mot naturen fremfor en del av løsningen
• Verne et skogsområde mot all hogst og ferdsel for å redde en truet art

Helhetlig bærekraft (Anbefalt rammeverk)

• Generasjonsperspektiv som sikrer både dagens befolkning og fremtidige generasjoner
• Balanse mellom klima og miljø, økonomisk levedyktighet og sosial rettferdighet
• Integrerer verdiskaping, arbeidsplasser og fattigdomsbekjempelse som nødvendige faktorer
• Drive skånsomt skogbruk som gir lokale arbeidsplasser samtidig som skogens økosystem bevares

Klesbutikken i Trondheim som måtte snu om på bærekraftsstrategien

Ingrid, som driver en mellomstor klesbutikk i Trondheim sentrum, ønsket å gjøre virksomheten mer bærekraftig etter å ha lest om tekstilbransjens enorme klimaavtrykk. Hun bestemte seg for å bytte ut hele sortimentet med klær merket som resirkulert polyester og økologisk bomull.

De første seks månedene ble en tung opplevelse. Innkjøpsprisene steg med 35 prosent, og kundene reagerte på de høye utsalgsprisene samtidig som flere leverandører ikke kunne dokumentere arbeidsforholdene på fabrikkene. Ingrid var sliten og vurderte å legge ned hele satsingen.

Vendepunktet kom da hun innså at hun hadde fokusert ensidig på materialer og glemt både økonomi og sosial bærekraft. Hun la om strategien til å satse på tidløse kvalitetsplagg fra sertifiserte europeiske produsenter med full åpenhet, og startet en egen reparasjons- og bruktavdeling i butikken.

Etter ett år hadde omsetningen stabilisert seg med 18 prosent høyere kundelojalitet, og returraten falt til under 4 prosent fordi kundene kjøpte færre, men mer holdbare plagg.