Hva har man på seg på topptur?

Hva har man på seg på topptur: Slik unngår du feil

Mange turglade gjør en kritisk feil når de forbereder seg til fjellet ved å kle seg for varmt. Riktig påkledning for hva har man på seg på topptur krever at du tilpasser bekledningen etter aktivitetsnivået. Les videre for å forstå hvordan du optimerer utstyret og unngår unødvendig overoppheting underveis.

Hva har man på seg på topptur?

På topptur bør du kle deg etter trelagsprinsippet topptur for å regulere temperaturen oppover og holde deg varm i pauser. Dette betyr et fukttransporterende innerlag, et isolerende mellomlag og et vind- og vanntett ytterlag. Men det er én kritisk og totalt ulogisk feil de fleste nybegynnere gjør - en feil som nesten garanterer at du vil fryse på toppen. Jeg skal forklare nøyaktig hva det er i seksjonen om temperaturregulering litt lenger nede.

Å forstå påkledning topptur handler ikke om å ta på seg mest mulig klær. Det handler om fleksibilitet. Du skal opp en bratt fjellside, kanskje i solsteken, før du skal stå på en forblåst fjelltopp og til slutt kjøre ned i skyggen.

Trelagsprinsippet topptur: Slik fungerer det i praksis

Mange blir forvirret over hvordan trelagsprinsippet topptur fungerer i praksis når været skifter. Det er faktisk ganske enkelt når du kjenner oppgaven til hvert enkelt plagg.

Innerst: Fukttransport vekk fra huden

Innerst bør du ha ull- eller superundertøy. Nettingundertøy fungerer ypperlig for å transportere fuktighet vekk fra kroppen. Jeg prøvde bomull på min første tur. Aldri igjen. Det suger til seg svette som en svamp og blir iskaldt i det sekundet du stopper.

Mellomlag: Den justerbare isolasjonen

Som mellomlag er en tynn ullgenser eller fleecejakke optimalt. Dette laget skal fange kroppsvarmen din. Er det varmt på vei opp, pakker du dette ned i sekken.

Ytterst: Skjoldet mot elementene

Ytterst trenger du en vind- og vanntett skalljakke og skallbukse. En god softshell-bukse puster bedre og er fantastisk på tørre dager, men skallbekledning gir best beskyttelse. Se etter jakker med store ventilasjonsglidelåser under armene - du kommer til å trenge dem.

Den ulogiske regelen: Hvorfor du må starte kald

Her er den kritiske feilen jeg nevnte tidligere: å starte turen mens du føler deg god og varm. La oss være ærlige - det føles helt naturstridig å forlate en varm bil og frivillig fryse på parkeringsplassen. Men kroppen din produserer omtrent 10 til 15 ganger mer varme under bratt motbakke enn ved hvile.

Typisk tar de fleste nybegynnere på seg for mye klær fra start.

Topptur utstyrsliste: Dette MÅ du ha i sekken

Hva trenger man til topptur i sekken? Selv om du går lett kledd oppover, må sekken inneholde utstyr for raske skift og kriser.

Her er topptur utstyrsliste for sikkerhet og komfort: Ekstra tørt skift: En tørr ulltrøye til å bytte til etter svette oppoverbakker. Dette er kanskje det viktigste plagget du har med. Dunjakke (forsterkningsplagg): En tykk og god dunjakke til å ta på deg på toppen eller ved uforutsette pauser. Hodeplagg og hender: Lue, pannebånd, en tynn hanske for oppturen, og en tykk hanske for nedkjøringen. Vindvotter er bokstavelig talt gull verdt på kalde dager. Skredutstyr: Spade og søkestang i sekken, samt sender/mottaker (skredsøker) festet tett på kroppen under ytterste lag.

Innerlag: Ull vs. Syntetisk netting

Merinoull

• Rolige turer, kalde dager, og flerdagersturer
• Absorberer fuktighet sakte, men føles sjelden klamt
• Naturlig antibakterielt - lukter ikke svette etter én tur
• Isolerer ekstremt godt, selv når det er vått av svette

Syntetisk netting (Superundertøy) ⭐

• Høy puls, bratte stigninger og raske toppturer der svette er uunngåelig
• Leder svetten lynhurtig vekk fra huden din, tørker på få minutter
• Kan begynne å lukte intenst etter bare noen få timers bruk
• Luftlommene i nettingen isolerer, men kjøler raskt ned hvis det blåser gjennom

Karis kamp mot kulden på fjellet

Kari, en 28 år gammel sykepleier fra Tromsø, gruet seg til sin første topptur fordi hun alltid fryser. Hun tok på seg ulltrøye, ullgenser og en tykk foret skijakke før hun forlot bilen. Solen skinte, men det var minus 5 grader.

Etter bare 20 minutter med bratt stigning var hun gjennomvåt av svette. Jakken føltes som et drivhus, men hun turte ikke ta den av i frykt for å bli kald. Hun kjempet seg oppover med blytunge, våte klær.

På toppen kom vinden. Med klissvått undertøy og uten et tørt skift i sekken, begynte hun å skjelve ukontrollert innen fem minutter. Turen ned ble en ubehagelig kamp mot neglesprett og stive muskler.

Neste tur fulgte hun rådet om å starte i bare ulltrøye og skalljakke med åpne ventiler. Hun var kald i 10 minutter, men holdt seg tørr hele veien opp. Med en fersk, tørr trøye på toppen og dunjakke utenpå, kunne hun faktisk nyte utsikten i 30 minutter uten å fryse.