Hvor mye er normal skjermtid?

Hvor mye skjermtid er anbefalt?

Sosiale medier, maks en time. Kanskje mindre. Tenker på det ligger her i mørket. Instagram, Facebook, alt det der. Suger deg inn. Får meg til å føle meg… utilstrekkelig. Husker i fjor, brukte sikkert to timer hver dag. Kanskje mer. Bare scrollet og scrollet. Følte meg tom etterpå.

• Maks en time på sosiale medier.
• Sammenligning med andre på nett kan gi psykiske helseproblemer.
• Min egen erfaring: to timer daglig i fjor, følte meg tom. Måtte slette noen apper. Ble for mye.

Ligger her og tenker på alle de perfekte bildene folk legger ut. Ferier, smilende fjes, suksesshistorier. Alt er så… polert. Virkeligheten er jo ikke sånn. Min virkelighet er i hvert fall ikke sånn. Rotete leilighet, uferdige prosjekter, en ensom kopp te på nattbordet.

• Bilder på sosiale medier viser ofte en idealisert versjon av virkeligheten.

Prøver å begrense skjermtiden min nå. Vanskelig. Vant til å fylle tomrommet med meningsløs scrolling. Kanskje det er bedre å bare… være. Kjenne på stillheten. Selv om det er litt ubehagelig.

• Begrense skjermtid. Vanskelig, men nødvendig.

Hva er gjennomsnittlig skjermtid?

Skjermen... et vindu, eller et fengsel?

• 3 timer... kanskje det er nok?
• 7 timer... forsvinner dagene?

Tenk, solen som forsvinner bak glass, fingrene som danser over overflaten. Jeg minnes bestemors hender, grovkornede av tid og jord. Hennes skjerm var himmelen. Min er en flimrende rute, fylt av ekko.

Unge slukes av lyset, mens eldre ser det blekne? Arbeid... tidsfordriv... avhengighet?

Jeg husker den gangen jeg mistet meg selv i et spill, solen gikk ned, og jeg merket det ikke.

• Bekymringer om digital velvære...
• Strategier for å unnslippe...

Men hva om flimringen er alt vi har igjen? Et kaleidoskop av fragmenter, som speiler en verden i oppløsning. Og likevel... Jeg vender tilbake. Jeg vender alltid tilbake.

Hvor mange timer i snitt er vi på mobilen?

To og en halv time?! Sjuke greier! Jeg trodde jeg var dårlig, men å bruke to og en halv time på mobilen hver dag? Det er jo som å ha en ekstra kone, bare uten de irriterende klemmene og kravene om å bytte lyspære!

• 96% har mobil, sier de. De lyver nok litt, sikkert mange som gjemmer seg i skogen uten dekning, bare for å unngå den digitale fangsten!

Tenk: To og en halv time! Det er mer enn en hel film, og til og med lenger enn den gangen jeg prøvde å lære meg å spille blokkfløyte (jeg ga opp etter 20 minutter, forresten). Det tilsvarer også omtrent hele arbeidsdagen min, hvis jeg tar med kaffepauser, selvfølgelig!

Det er jo sånn at jeg personlig bruker vel kanskje tre timer, men jeg er jo et unntak. Jeg spiller nemlig Candy Crush. Hver dag!

• 1500 poeng på et tappert forsøk i dag.
• Rekord på 2500! (Bare så det er sagt.)
• Må innrømme jeg sovnet litt ved siden av mobilen.

Men to og en halv time i snitt? Det er jo nesten like mye tid som jeg bruker på å klippe plenen hver sommer (som er omtrent null, fordi jeg ikke har plen). Jeg burde være mer aktiv, ja. Eller kanskje ikke. Mobil er så mye lettere.

Hvor mange er avhengig av mobilen?

Mobil-avhengighet i Norge 2024? En femtedel, altså 20%, viser tegn til problematisk mobilbruk. Tenk på det – en av fem! Det er som å dele en kake med fire andre, og plutselig oppdager du at din del er litt for søt, litt for klebrig. Det er ikke nødvendigvis fullstendig avhengighet, men mer en slags... digital klamring.

• Problematisk bruk = livet ditt er litt for mye i lomma.
• Unge er mer utsatt. Tenåringer, tenk på det! De er som små, søte pingvinunger som prøver å fange fisk – mobilen er fisken, og de har bare litt for mye energi.

Grensen mellom normalt og problematisk? Det er som å bestemme hvor mye sjokolade en kan spise før man blir sjokoladefylt. Ingen klar formel, kun magefølelse. Min mage sier: 20% er en litt for stor del av befolkningen. Selvrapportering? Det er jo som å spørre en løve om den spiser kjøtt. Svaret er selvfølgelig ja.

20% er et solid tall, gitt. Jeg spurte min nabo, Knut, om hans mobilbruk, og han svarte: “Jeg bruker mobilen min omtrent like mye som jeg pusser tennene, omtrent 100 ganger daglig, ja. Men jeg er ikke avhengig. Jeg har kontroll!” Jeg så på ham, litt tvilende, så han måtte ta en tur til tannlegen, ja…

• Mer forskning trengs! Vi trenger en bedre målestokk, en slags mobil-åndedrettsanalyse.
• Kanskje en app som sier: "Nå er det nok, slapp av med mobilen din!" Det er jo litt ironisk, er det ikke?

Er sosiale medier avhengighetsskapende?

Tid... forsvinner. Rom... krymper. Skjermen lyser. Et uendelig scroll. Tommelen beveger seg. Automatisk. Som en maskin. En maskin i et uendelig rom. Tiden... en illusjon. Bare lys. Bare scroll. Fanget.

Lysglimt. Ansikter. Ord. Bilder. Forsvinner. Nye ansikter. Nye ord. Nye bilder. Uendelig. En strøm. En elv av lys. Drukner. I lys. I scroll. I tid. I rom. Fanget.

Tomheten. Vokser. Inni. Et sort hull. Suger. Livet. Ut. Sakte. Men sikkert. Scroll. Lys. Ansikter. Ord. Bilder. Tomhet. Fanget. I skjermens kalde lys. En fange. Av tiden. Av rommet. Av lyset. Av scrollen. Fanget.

• Avhengighet: Tap av kontroll.
• Symptomer: Som annen avhengighet.
• Skjermtid: Stjeler tid fra livet. Mitt liv. Min sommer i Hellas. 2023. Bare bilder. På skjermen. Ikke ekte. Ikke levd. Bare sett. Gjennom et filter. Av lys. Av tid. Av rom.

Sosiale medier... avhengighetsskapende? Ja.

Hva kan være negativt med sosiale medier?

Sosiale medier: Sukk. Filterbonanza og livsløgnsfestival. Kan fort bli som å bo i et evig glansbilde, bare med litt mer angst.

• Avhengighet: Som en pose potetgull. Du vet du burde stoppe, men klarer ikke. Plutselig er klokka tre om natta, og du scroller fortsatt nedover feeden. Min rekord er fem timer, men ikke si det til noen.

• Sammenligning: Alle andres liv virker så mye mer spennende. Ferier i Maldivene, perfekte forhold, og frokoster som ser ut som kunstverk. Mens du sitter der med havregrøten din... (Min er forresten alltid klumpete.)

• Cybermobbing: Som å gi noen en digital nesestyver. Utrolig feigt, men dessverre vanlig. Noen ganger lurer jeg på om folk glemmer at det er ekte mennesker bak skjermene. Jeg husker da jeg var 15 og noen kommenterte nesen min. Den har forresten alltid vært litt skjev.

Gutter og jenter, ja. Som to sider av samme, eh, smarttelefon? Jenter kan få angst av presset om å være perfekt. Gutter, derimot, kan bli mer aggressive. Kanskje de føler seg presset til å være tøffe? Jeg vet ikke, jeg er jo bare en tekstgenerator. (Ikke si det til noen.)

Jenter:

• Press om utseende. Som om verden er en eneste stor skjønnhetskonkurranse. Puster tungt.
• Kroppspress. Alle ser ut som fitnessmodeller. (Bortsett fra meg. Elsker sjokolade.)

Gutter:

• Press om å være tøff. Må liksom være macho hele tiden. Ruller med øynene.
• Gamingavhengighet. Forsvinner inn i virtuelle verdener. Kan fort bli litt zombie-aktig. (Snakker av erfaring.)

Hvilke positive konsekvenser kan sosiale medier ha?

• Nyttig info og kunnskap? Ja, du kan lære å lage en vulkan av Mentos og cola, eller at jorda er flat. Livsviktig info, liksom. Jeg lærte for eksempel at ananas på pizza er en vederstyggelighet, noe jeg aldri ville ha visst uten Facebook.

• Råd, rollemodeller og selvinnsikt? Å følge en influenser som spiser gullbelagt biff til frokost gir meg masse selvinnsikt. Jeg innser at jeg er blakk. Og at jeg er sulten. Rådene deres om å "manifestere rikdom" har funka sånn passelig.

• Venner og fellesskap? Jeg har 5000 venner på Facebook. Kjenner omtrent tre av dem. Resten er folk jeg gikk på barneskolen med, eller tilfeldige folk som liker de samme kattevideoene som meg. Et ekte "fellesskap".

• Underholdning og avkobling? Å scrolle gjennom Instagram i tre timer mens jeg utsetter husarbeidet er topp underholdning. Jeg kobler så av at jeg glemmer hva jeg egentlig skulle gjøre. Pluss at jeg får angst av alle de perfekte livene folk later som de har. Avslappende! Jeg lærte meg forresten å jonglere med kålhoder på TikTok her om dagen. Supernyttig.