Hvorfor skal man ikke la vannet renne?

Hvorfor ikke la vannet renne: 100 liter koster 5 kr

hvorfor skal man ikke la vannet renne er et viktig spørsmål for å unngå unødvendige utgifter. Å la vannet renne uten grunn fører til høyere vannforbruk og økte regninger. Ved å være bevisst på vannbruk sparer du penger og bidrar til bærekraft. Lær enkle tips for å redusere vannsløsing i hverdagen.

Hvorfor skal man ikke la vannet renne unødvendig? Kort fortalt

Det å la vannet renne uten grunn er sløsing. Det koster penger, sliter på miljøet, og kan til og med utgjøre en helserisiko. Men det avhenger litt av konteksten - noen ganger må du faktisk la det renne litt, som for å få ut gammelt vann fra rørene om morgenen. Her går vi gjennom de viktigste grunnene, og når du likevel bør la kranen løpe.

De 4 hovedgrunnene: Penger, miljø, helse og skader

1. Det koster deg penger - vannmåleren tikker

Mange tror at vann som renner ut i sluket er gratis, men det er en dyr misforståelse. De fleste norske husholdninger har vannmåler, og kommunen tar betalt for både innkommende vann og avløpsvann.

La oss si du lar varmtvannskranen renne på fullt i 10 minutter mens du vasker opp. Det kan fort bruke over 100 liter. Med en samlet pris på rundt 50 kroner per kubikkmeter (1000 liter) for vann og avløp, koster det deg 5 kroner for den ene gangen.^[1] Gjør du dette ofte, summerer det seg fort til flere hundre kroner i året du bare heller ned i sluket.

2. Det er en stor belastning for miljøet

Drikkevann er en verdifull ressurs. Å produsere rent vann krever mye energi for pumping, filtrering og desinfeksjon. Når du sløser med vann, sløser du også med denne energien. Deretter må alt avløpsvann renses - et krevende prosess som også forbruker mye strøm. Unødvendig vannforbruk fører til at renseanleggene må jobbe hardere, noe som øker klimagassutslippene. Å spare på vannet er en av de enkleste og mest direkte måtene du kan redusere ditt eget miljøavtrykk på.

3. Helsefare: Stillestående vann i rørene

Dette er et poeng mange ikke tenker på. Vann som har stått stille i rørene i flere timer (for eksempel om natten) kan løse opp tungmetaller fra rørmaterialene. I eldre hus kan dette være bly. I nyere hus kan det være kobber.

Drikker du dette vannet regelmessig, kan det over tid føre til helseproblemer. Derfor er rådet: La kaldtvannet renne til det blir skikkelig kaldt før du drikker det eller bruker det til matlaging. Men nøkkelordet er litt - bare så lenge det tar å fylle et glass, ikke minutter. Og varmtvann fra springen bør du aldri bruke til mat eller drikke, da det ofte inneholder høyere konsentrasjoner av metaller og bakterier.

4. Risiko for vannskader og tekniske problemer

Å la en kran renne over lang tid, spesielt uten oppsyn, er en risiko. Sluket kan gå tett av hår eller såpe, vannet renner over og fører til store skader på gulv og inventar.

Jeg har sett et tilfelle hvor noen la vaskekjellerkranen på for å tøye frosne rør - så gikk de og la seg. Vannlokket på gulvet gikk tett, og resultatet var en oversvømmet kjeller og en regning på titusener. En kran som stadig drypper sliter også på pakningene og kan føre til lekkasjer inne i veggen, der du ikke oppdager det før mugg og råtten treverk har tatt over.

Når bør du likevel la vannet renne? (De viktige unntakene)

Regelen har noen kritiske unntak. Det er ikke slik at du aldri skal la vannet bevege seg.

For å unngå frosne rør om vinteren

Dette er det vanligste og mest berettigede unntaket. I perioder med ekstrem kulde, spesielt hvis du er borte, kan det være nødvendig å la en kran dryppe svakt. Målet er å holde vannet i bevegelse i de mest utsatte rørene (ofte på badet eller i kjelleren), slik at det ikke fryser og sprekker. Men dette må gjøres med omhu: Dryppet skal være minimalt (en tynn tråd), og du bør sørge for at sluket er fritt så vannet renner vekk. Det er en avveining mellom å bruke litt vann og å unngå en katastrofal vannskade.

Før du drikker vann om morgenen eller etter ferie

Som nevnt under helse: La kaldtvannskranen renne til vannet føles kaldt. Dette tar vanligvis 15-30 sekunder. Da har du skylt ut det vannet som har stått og eventuelt samlet opp tungmetaller. Etter det er vannet friskt og trygt. Dette er spesielt viktig hvis du har vært borte i lengre perioder.

Enkle tips for å redusere vannsløsing i hverdagen

Du trenger ikke å bli fanatiker, men små vaner gjør stor forskjell. Steng kranen under tannpuss: La den ikke renne mens du pusser. Du kan spare opptil 20 liter hver gang.

Bruk oppvaskmaskinen full: Skyll grovt av rester, men la maskinen gjøre jobben. Moderne maskiner bruker mye mindre vann enn oppvasking for hånd. Kort dusj istedenfor langt bad: Et vanlig bad bruker rundt 150 liter. En 5-minutters dusj med spardysj bruker kanskje 50 liter. ^[2] Sjekk for lekkasjer: En dryppende kran kan sløse bort tusenvis av liter i året. Bytt pakninger. Fyll en kanne: Når du skal ha kaldt drikkevann, fyll en karaffel og sett den i kjøleskapet istedenfor å la kranen renne hver gang.

Hva koster vannsløsing egentlig? En sammenligning

Slik ser regnestykket ut: Vanlig bruk vs. Sløsing

Vanlig, bevisst bruk

• Med spardysj. Årskostnad for en person: ~700 kr

• Full maskin, effektivt program. Årskostnad: ~300 kr

• Forutsigbare og kontrollerte utgifter. Minimal miljøbelastning.

• Kranen stenges under tannpuss. Årskostnad: ~10 kr

Utenkelig sløsing (unngå dette!)

• Uten spardysj. Årskostnad for en person: ~4.000 kr

• 5 minutter daglig med varmt vann. Årskostnad: ~900 kr

• Penger som renner rett i avløpet. Unødvendig stor belastning på miljøet.

• Kranen renner i 2 min x 2 ganger daglig. Årskostnad: ~350 kr

Kari og familien i Oslo: Fra sløsing til sparing

Kari, en lærer og mor til to, merket at vannregningen deres alltid var usedvanlig høy, rundt 6000 kr årlig. De hadde ingen lekkasjer de kunne se, og lurte på om måleren var feil.

De begynte å observere seg selv. De oppdaget at barna pleide å la kranen renne på fullt mens de børstet tenner, og at de ofte tinte frossen kjøttdeig under rennende varmtvann i flere minutter. Mannen hennes hadde også en vane med å la dusjen renne i 5 minutter før han gikk inn for å 'varme opp badet'.

De innførte enkle husregler: 'Kranen av under tannpuss' og 'Mat tines i kjøleskapet over natten'. De investerte også i billige spardyser til alle kraner.

Etter ett år hadde årsforbruket deres gått ned med nesten 30%. Regningen falt til rundt 4200 kr, en sparing på 1800 kr. Kari sier det beste var at barna lærte verdien av ressurser, og at de følte de gjorde noe konkret for miljøet.