Kan hester være ute om vinteren?

Kan hester være ute om vinteren: Leskur vs dekken

Spørsmålet om kan hester være ute om vinteren reiser viktige hensyn rundt dyrevelferd i kuldeperioder. Feilvurdering av hestens behov i vintersesongen skaper risiko for frostskader og nedsatt allmenntilstand. God innsikt i vinterforberedelser sikrer friske dyr og forebygger unødige helseutfordringer. Lær de grunnleggende kravene til vintersesongen.

Kan hester være ute om vinteren?

Svaret er et klart ja, så lenge visse forutsetninger er oppfylt. Voksne, friske hester som er tilpasset det kalde klimaet, tåler lave temperaturer overraskende godt uten problemer. Forutsetningen er imidlertid at de er i normalt hold, får økt fôring tilpasset forbrenningen, har tykk vinterpels, og har tilgang til et tørt, lunt leskur mot vind og fuktig nedbør.

Mange hesteeiere bekymrer seg unødig når minusgradene kryper nedover. Men det er viktig å huske på at hest og menneske har en helt ulik komfortsone. Hvor vi mennesker begynner å fryse uten klær allerede ved 25 plussgrader, har en akklimatisert hest med naturlig vinterpels en komfortsone som strekker seg helt ned til 15 minusgrader før den fysiologisk må bruke ekstra energi på å holde varmen.

Hvor mye kulde tåler en hest egentlig?

Hestenes evne til å takle kulde defineres ofte ut fra det som kalles lavere kritiske temperatur (LCT). Dette er det temperaturnivået der hestens kropp må skru opp den interne varmeproduksjonen for å opprettholde normal kroppstemperatur. Grensen varierer voldsomt basert på pels, rase, hold og fôringsrutiner.

For en voksen hest i godt hold med en tykk og uskadet vinterpels, ligger denne kritiske grensen vanligvis rundt 15 minusgrader. Hvis hesten derimot er barbert eller kun har en tynn sommerpels, skjer det dramatiske endringer i toleransen. Da vil hesten begynne å bruke mye ekstra energi på oppvarming allerede når utetemperaturen faller under 5 plussgrader.

Det er en vanlig misforståelse at tørr snø på hesteryggen betyr at dyret fryser. Faktisk er det stikk motsatt. Når snøen blir liggende uten å smelte på hestens rygg, er det et synlig bevis på at vinterpelsen gjør jobben sin perfekt. Pelslagets unike struktur fanger luften og danner en ekstremt effektiv isolasjonsbarriere, slik at kroppsvarmen holdes på innsiden og ikke slipper ut for å smelte snøen.

Fôring av hest om vinteren: Kroppens eget varmeapparat

Når hester ute i kulda oppholder seg utendørs i tøft vintervær, fungerer fordøyelsessystemet som deres viktigste interne varmeapparat. Når mikroorganismene i hestens blind- og tykktarm bryter ned og fermenterer fiberrikt grovfôr som høy eller bandasjert fôr, frigjøres det store mengder varme. Denne unike fordøyelsesprosessen bidrar direkte til å holde hesten varm innenfra.

Når temperaturen faller under hestens komfortsone, øker energibehovet i takt med kulden. Som en generell tommelfingerregel øker hestens energibehov med rundt 1 til 1,5 prosent for hver eneste kuldegrad temperaturen faller under den lavere kritiske grensen. Det betyr at en hest som går ute døgnet rundt i ti minusgrader uten dekken, kan trenge nærmere 25 prosent mer fôrenergi enn den gjør i mildere vær.

Når kuldeperiodene slår inn for fullt, må du derfor justere fôrplanen markant. Å gi fri tilgang på grovfôr av god kvalitet er den desidert beste metoden for å hjelpe hesten med å opprettholde vekten. For hester som har lett for å tape hold, eller eldre hester med dårligere tyggefunksjon, kan det i tillegg være helt nødvendig å supplere med energirikt kraftfôr eller egnede fettsyrer for å dekke den økte forbrenningen.

Når fryser hesten? Se etter disse adferdssignalene

Selv om hester generelt er hardføre, er det viktig å kunne lese signalene som viser hvor mye kulde tåler en hest i hverdagen. Adferd og kroppsspråk gir raske og tydelige svar på om hesten trives i kulda eller om den har et akutt behov for tiltak.

De tydeligste tegnene på når fryser hesten inkluderer: Skjelvinger: Muskelsammentrekninger er hestens siste fysiologiske forsvarsmekanisme for å generere akutt varme. Inntrukket kroppsholdning: Hesten spenner musklene, skyter rygg, trekker inn buken og kniper halen tett inntil bakparten. Pelsen reiser seg: Hesten prøver å gjøre pelslaget tykkere (piloereksjon) for å fange mer isolerende luft. Apati eller uro: Hesten blir enten påfallende passiv og mutt, eller stands og tripper rastløst uten å ta til seg fôr.

Hvis du oppdager en hest som står og skjelver på folden, er det et alvorlig tegn på at den har brent opp energireservene sine. Da må den umiddelbart tas inn i en lun stall, tørkes grundig hvis den er våt, tilbys lunkent vann og tildeles rikelig med høy for å få i gang den interne varmeproduksjonen igjen.

Krav til leskur, ly og frostfritt vann

Skal hesten tilbringe mange timer eller gå på hester på utegang vinter gjennom, er det ikke temperaturen i seg selv som er den største utfordringen, men kombinasjonen av vind og fuktighet. Når pelsen blir gjennomvåt og det i tillegg blåser kraftig, deles pelsstråene opp slik at den kalde luften slipper helt inn til huden. Da mister pelsen sin isolasjonsevne totalt.

Lovverket og god dyrevelferd krever derfor at hester på utegang skal ha tilgang til et tørt, lunt leskur med tre tette vegger og tak. Leskuret må ha et tørt underlag med rikelig med tørr flis eller halm som hestene kan ligge på. Når været herjer, vil hestene naturlig søke inn i leskuret, eller snu ryggen og halen mot vindretningen for å beskytte de mest følsomme delene av kroppen.

En annen kritisk suksessfaktor i fornuftig hestehold om vinteren er vannet. Mange glemmer at hester drikker store mengder vann om vinteren, ofte mellom 20 og 40 liter om dagen for en voksen hest. Hvis vannet fryser til is, slutter hestene å drikke. Dette øker risikoen for den fryktede tilstanden forstoppelseskolikk dramatisk, fordi fôret i tarmen blir for tørt. Du må derfor bruke isolerte eller oppvarmede vannkar for å sikre konstant tilgang til frostfritt og gjerne lunkent vann gjennom hele døgnet.

Vinterdekken: Nødvendighet eller bjørnetjeneste?

Spørsmålet om bruk av dekken splitter ofte hesteverdenen, men svaret handler utelukkende om individet og situasjonen. For en frisk hest med en naturlig, tett vinterpels som har et godt leskur, er et ekstra dekken ofte helt unødvendig. Pakker man inn en slik hest i et tykt dekken, risikerer man å trykke pelsen flat slik at dens naturlige isolasjonsevne ødelegges.

Bruk av vinterdekken er imidlertid høyst aktuelt og nødvendig i følgende situasjoner: Barberte hester: Hester som trenes hardt og barberes for å unngå overoppheting og svette, har mistet sitt naturlige forsvar og må ha dekken. Eldre eller tynne hester: Dyr med lave fettreserver eller kroniske leddsmerter sliter mer i kulda og trenger ekstern hjelp. Langvarig regn og vind: Ved temperaturer rundt null grader med konstant sludd og kraftig vind, vil selv en ubarbert hest over tid bli kald.

Hvis du velger å bruke dekken, er det avgjørende at det er 100 prosent vanntett og har gode pusteegenskaper. Et dekken som lekker vann eller gjør at hesten svetter under stoffet, vil raskt føre til at hesten blir iskald og kan utvikle hudproblemer.

Kuldetoleranse hos ulike hestetyper

Norske og hardføre raser (Fjording, Dølahest, Nordlandshest) ⭐

Tåler temperaturer helt ned mot 15 til 20 minusgrader uten problemer.

Klarer seg utmerket med et standard tørt leskur, sjelden behov for dekken.

Utvikler en ekstremt tykk, tolags vinterpels med vannavstøtende dekkhår.

Fullblods- og varmblodshester

Begynner ofte å bruke ekstra energi på oppvarming allerede ved 5 plussgrader.

Krever hyppigere bruk av dekken i kaldt vær og ekstra nøye overvåking av fôring.

Har genetisk tynnere hud og utvikler vesentlig tynnere vinterpels.

Eldre hester og unghester under vekst

Svært sensitive for væromslag, spesielt kombinasjonen av regn og vind.

Trenger ekstra oppfølging, tepper ved behov, og fri tilgang til lettfordøyelig fôr.

Kan ha redusert pelskvalitet eller dårligere regulering av blodomløpet.

Hesteeier Thomas sitt møte med vinterkulda på Hedmarken

Thomas, en hobbyrytter fra Hamar, eier en ti år gammel varmblods ridehest. Da den første skikkelige kuldeperioden slo inn med ti minusgrader i desember, la han merke til at hesten virket urolig, spent i ryggen og spiste mindre av grovfôret på folden.

Hans første innskytelse var å legge på et tykt, fôret vinterdekken og holde hesten mer inne på boksen om dagen. Resultatet ble imidlertid at hesten ble ekstremt rastløs, svettet under dekkenet i stallen og utviklet milde tegn på fôringsubalanse.

Thomas innså at problemet ikke var mangel på tøybekledning, men at hesten stod og spente seg mot den tørre, kalde trekken på folden samtidig som vannbøtta konstant frøs til is slik at den nektet å drikke.

Han investerte i et isolert Thermobar-vannkar som sikret frostfritt vann, og økte mengden høy med noen kilo hver morgen. I løpet av fjorten dager drakk hesten normalt igjen, ryggmuskulaturen slappet av, og den tålte minusgradene utmerket uten dekken.