Hvor går toget under havet i Norge?

Hvor går toget under havet i Norge? Ingen steder

hvor går toget under havet i Norge skaper ofte forvirring fordi landet er kjent for lange tunneler gjennom fjell og under fjorder.

Finnes det toglinjer under havet i Norge?

Det korte og kanskje litt skuffende svaret er nei - finnes det tog under havet i Norge, så er svaret foreløpig nei, da det ikke finnes jernbanetunneler hvor toget faktisk kjører under havoverflaten. Selv om vi er verdensledende på dype veitunneler under fjorder, holder jernbanen seg i dag utelukkende på tørt land, gjennom fjell eller over bruer.

Mange blir overrasket over dette. Det er lett å tro at siden vi har Ryfylketunnelen og andre ingeniørbragder for biler, så må vel toget også gå der? Slik er det ikke. Norge har over 1.100 veitunneler, og av disse er mer enn 35 undersjøiske, ^[1] men jernbanenettet følger en helt annen logikk og teknisk standard. Toget holder seg over vannskorpen. Alltid. Men det finnes en grunn til at vi ikke har bygget dem ennå - og det handler om mer enn bare vann.

Hvorfor har vi undersjøiske veitunneler, men ikke jernbane?

Hovedårsaken til at toget ikke dykker under havet i Norge, handler om stigningsgrad. Mens en moderne bil eller lastebil fint kan takle en bratt bakke ned under fjorden og opp igjen, er tog ekstremt sensitive for stigning. For at et tungt godstog skal kunne komme seg opp fra dypet, må tunnelen være utrolig lang for å holde stigningen slak nok.

Tog krever slakere stigning, ofte begrenset til rundt 1,25% for at tunge godstog skal kunne operere effektivt. ^[2] Til sammenligning har Ryfylketunnelen en stigning på opptil 7% på det bratteste. Hvis vi i fremtiden har Norge undersjøisk jernbane til samme dyp som Ryfylketunnelen, som når 292 meter under havet, måtte jernbanetunnelen vært flere titalls kilometer lang bare for å komme seg opp igjen til overflaten. Det koster penger. Mye penger.

Byggekostnadene for jernbanetunneler kan være 30-50% høyere per kilometer enn for veitunneler på grunn av strengere krav til sikkerhet, ventilasjon og fundamentering for tunge togsett. Sjelden har jeg sett et samferdselsprosjekt i Norge der regnestykket for undersjøisk jernbane faktisk har gått i pluss. Det er rett og slett mer lønnsomt å bygge bruer eller holde seg langs fjordsiden.

Tekniske utfordringer i dypet

Sikkerhet er et annet kritisk punkt. Ved en eventuell brann eller stans i en undersjøisk tunnel er evakuering ekstremt komplisert. For jernbane, som frakter hundrevis av passasjerer i ett sett, kreves det doble tunnelløp med tverrforbindelser hver 250-500 meter. (Dette er standard for lange landtunneler som Follobanen også). Under havet øker dette kompleksiteten og risikoen for lekkasjer betraktelig. Det stopper oss ofte før vi i det hele tatt begynner.

Toglinjer som nesten går under vann

Selv om toget ikke går under vann, føles det ofte slik på noen av Norges vakreste strekninger. Ofotbanen i nord er et perfekt eksempel. Her klamrer toget seg til fjellsiden høyt over Rombaksfjorden mens det frakter malm fra Sverige til Narvik havn. Du ser rett ned i det iskalde dypet, men du er trygt plassert på fast fjell.

Ulike toglinjer langs fjorder i Norge gir deg også nærkontakt med vannet. Langs Skjerstadfjorden går skinnene stedvis helt nede i fjæra. Ved flo sjø kan det nesten virke som om bølgene slikker mot jernbanesvillene. Det er dramatisk. Det er vakkert. Men det er fortsatt over havnivå. Jeg husker jeg satt på toget mot Bodø og tenkte at nå, nå må vi vel dykke under? Men nei, toget svingte elegant inn i en fjelltunnel i stedet.

Flåmsbana er en annen legendarisk rute. Den tar deg fra høyfjellet på Myrdal og ned til Aurlandsfjorden. Når du ankommer Flåm stasjon, er du på havnivå, kun få meter fra fjorden. Her stopper reisen. Toget fortsetter ikke ut i dypet, selv om utsikten kan ta pusten fra deg.

Vei vs. Jernbane under havet

Undersjøiske veitunneler

• Over 35 tunneler er i drift i dag.
• Kan håndtere bratte stigninger opp mot 7-8%.
• Relativt rimeligere per meter sammenlignet med jernbane.
• Går svært dypt (Ryfylke: 292m) for å unngå dårlig fjell.

Undersjøisk jernbane (Teoretisk)

• Ingen undersjøiske jernbanetunneler i drift.
• Krever svært slak stigning, helst under 1,5%.
• Veldig høy på grunn av lengde og strenge sikkerhetskrav.
• Vanskelig å nå store dyp uten at tunnelen blir ekstremt lang.

Håkon og pendlerdrømmen i Rogaland

Håkon, en ingeniør på 42 år fra Stavanger, pendler daglig gjennom Ryfylketunnelen. Han elsker effektiviteten, men hater å sitte bak rattet i 14,4 kilometer med mørke hver vei, og drømte lenge om at toget kunne gjøre jobben for ham.

Han begynte å undersøke hvorfor jernbanen stoppet på land mens bilen hans kunne dykke 292 meter ned. Først trodde han det bare var mangel på politisk vilje eller budsjett.

Breakthrough kom da han så på høydeprofilene. Han innså at et tog med 1,2% stigning ville trengt en tunnel som startet i Stavanger sentrum og kom opp langt ute i Ryfylke for å unngå å bli for bratt.

Nå setter Håkon pris på veitunnelen sin på en ny måte. Han forstår at teknologien bak jernbane under vann i Norge krever avstander vi foreløpig ikke er villige til å bygge eller betale for.