Hva er vanlig strykprosent?

hva er vanlig strykprosent: 5% til 10% ved universiteter

Å forstå hva er vanlig strykprosent gir innsikt i akademiske krav og vanskelighetsgrader på tvers av ulike studier. Mange studenter opplever utfordringer med krevende fag uten riktig forberedelse. Lær mer om statistikken og unngå overraskelser på eksamen ved å sette deg inn i de faktiske nivåene.

Hva er vanlig strykprosent i skolen?

Å oppleve å stryke på en prøve, i et fag eller på eksamen kan føre til mye usikkerhet. Likevel er det en normal del av utdanningsløpet som de færreste går gjennom 13 år i grunnskolen og videregående uten å snuse på. Tall fra utdanningssektoren viser at strykprosenten varierer stort avhengig av om det er snakk om standpunktkarakterer eller eksamener, og hvilken skoleform man befinner seg på. Det finnes sjelden én enkel årsak til at noen stryker, da det kan skyldes alt fra vanskelighetsgrad til dagsform.

Strykprosent på videregående skole

I videregående opplæring er det et markant skille mellom standpunktkarakterer og sentralt gitte eksamener. Standpunktkarakteren settes av faglærer basert på en helhetlig vurdering gjennom hele skoleåret, noe som gjør at strykprosenten her er svært lav, typisk rundt 2 til 3 prosent. Eksamen derimot, som er en engangssituasjon bedømt av en ekstern sensor, har en vesentlig høyere strykprosent som som regel ligger rundt 10 til 13 prosent. Jeg husker godt første gang jeg så eksamensresultatene i matematikk på videregående - sjokket over hvor mange flere som slet på eksamen sammenlignet med de vanlige klasseprøvene var ganske stort for mange.

Hvordan ser strykprosenten ut i høyere utdanning?

På universiteter og høyskoler endrer dynamikken seg fullstendig. Her er det ofte sluttkarakteren i emnet som teller, og vurderingsformen kan variere fra store skriftlige skoleeksamener til innleverte mapper. For vanlige emner ligger strykprosenten ofte rundt 5 til 10 prosent, men dette spriker enormt avhengig av fagfelt. Tunge realfagsemner, matte for lærerstudenter eller Ex.Phil. har en tendens til å ha et høyere gjennomsnitt av stryk og avskalling.

Krevende emner og nasjonale deleksamener

Noen studier opplever spesifikke flaskehalser der hva er strykprosent i høyere utdanning skyter i været. Enkelte nasjonale deleksamener, slik som anatomieksamener for sykepleierstudenter, har enkelte år opplevd strykprosenter på mellom 20 og 40 prosent. Det er tall som kan virke skremmende, men de gjenspeiler ofte strenge faglige krav til sikkerhet og kompetanse i helse- og realfagene. Det betyr likevel ikke at emnet er umulig å klare, men det krever en annen type struktur og innsats enn det mange er vant til fra videregående.

Når du står overfor et vanskelig fag, er det fort gjort å føle at man er alene om å slite. Realiteten er at vanlig strykprosent på eksamen rammer bredt, og universitetene tilbyr som regel oppsamlingseksamener eller kontinuasjonseksamen for de som ikkenår målet på første forsøk.

Sammenligning av strykprosent på ulike nivåer

For å forstå hva som er normalt, kan det være nyttig å se hvordan strykprosenten fordeler seg mellom ulike prøvetyper og utdanningsnivåer.

Videregående (Standpunkt)

- Lærer kjenner elevens progresjon og gir mulighet for forbedring underveis

- Helhetlig standpunktvurdering over et helt skoleår

- Typisk rundt 2-3 prosent

Videregående (Eksamen)

- Dagsform og en enkeltstående situasjon avgjør hele karakteren

- Sentralgitt engangseksamen sensurert av ekstern sensor

- Typisk rundt 10-13 prosent

Høyere utdanning (Realfag / Deleksamen)

- Høyt tidspress, store pensummengder og strenge faglige krav

- Store skriftlige eksamener eller nasjonale deleksamener

- Varierer fra 5 opp til 40 prosent i særskilte krevende emner

Mias møte med anatomieksamen på sykepleien

Mia, en 20 år gammel sykepleierstudent i Oslo, gruet seg enormt til den nasjonale deleksamen i anatomi og fysiologi. Hun hadde hørt rykter om at strykprosenten kunne bikke over 30 prosent enkelte år.

Første forsøk endte i tårer da hun så karakteren F på studentweb - hun manglet bare noen få poeng for å stå, noe som knakk selvtilliten hennes fullstendig.

Etter noen dagers frustrasjon endret hun taktsituasjon: hun sluttet å pugge perifere detaljer og begynte å bruke kollokviegruppe aktivt for å forklare prosessene med egne ord.

På kontinuasjonseksamen noen måneder senere bestod hun med glans, og erfaringen lærte henne at stryk på en enkelt prøve sjelden definerer resten av studietiden.