Hvorfor er laks truet?

Hvorfor er laks truet? Viktige årsaker og trusler i naturen

Temaet hvorfor er laks truet engasjerer mange som ønsker å bevare det biologiske mangfoldet i elver og fjorder. Å forstå risikofaktorene gir verdifull innsikt i utfordringene fisken møter under vandringen. Les videre for en grundig gjennomgang av påvirkningene som rammer arten og leveområdene i dag.

Hvorfor er laks truet i Norge i dag?

Spørsmålet om hvorfor er laks truet krever at vi ser på et sammensatt risikobilde i norske elver og fjorder. Allerede nå er laksen truet, og med økende temperaturer på grunn av de globale klimaendringene kan den få enda større problemer, med mindre mat og mer lakselus. Laksen er truet på grunn av problemene som dagens oppdrettsnæring fører med seg og derfor må politikerne sette inn tiltak som monner.

Bestanden av villaks i Norge har blitt mer enn halvert siden 1980-tallet. Dette dramatiske fallet skyldes primært menneskeskapte påvirkninger langs kysten.

La oss være ærlige: da jeg først begynte å fiske i de trønderske elvene for ti år siden, trodde jeg oppriktig at laksen bare hadde naturlige svingninger fra år til år. Jeg tok helt feil. Da jeg sto med iskaldt vann til livet en tidlig junimorgen med stive, valne fingre og så en sprellende villaks dekket av åpne sår bak ryggfinnen, gikk alvoret endelig opp for meg. Men det finnes én uventet faktor som mange overser når de diskuterer tiltak - jeg skal forklare dette nærmere når vi kommer til seksjonen om politiske løsninger nedenfor.

Hva truer laksen i Norge fra oppdrettsnæringen?

Når vi undersøker hva truer laksen i Norge, peker de alvorligste pilene direkte mot intensiv fiskeoppdrett i åpne merder langs kysten. Enorm biomasse av oppdrettsfisk på små områder skaper ideelle forhold for parasitter og sykdommer som raskt sprer seg til den ville bestanden.

Dette neste punktet overrasker de fleste som bare ser laksefileten i butikkhylla.

Lakselus oppdrett villaks: En dødelig kobling

Kombinasjonen av lakselus oppdrett villaks utgjør i dag den aller største biologiske krisen for unglaks (smolt) på vei ut i havet. Når lakselusa fester seg på den lille fisken som bare veier noen få gram, spiser den opp slimlaget og huden, noe som fører til osmoregulatorisk svikt og smertefull død.

Tettheten av verter i fjordene gjør at smittepresset - til tross for strenge lusegrenser - ofte blir for høyt om våren. Over 10 prosent av den utvandrende villakssmolten i enkelte utsatte vestlandsfjorder dør direkte som følge av lusepåslag før de rekker å nå det åpne havet. Helt alvorlig. Mange hevder at hyppig avlusing løser problemet. I virkeligheten fører mekanisk avlusing ofte til at fisken stresses, mens luseegg likevel slippes ut i fjordstrømmene.

Rømt oppdrettslaks og genetisk forurensning

Rømt oppdrettslaks som blander seg med villfisk på gyteplassene, svekker villaksens unike genetiske tilpasning til sin spesifikke hjemelv. Dette gjør avkommet dårligere rustet til å overleve i naturen på lang sikt.

Rundt to tredjedeler av de undersøkte norske laksebestandene har i dag fått påvist genetiske endringer - altså innblanding fra oppdrettslaks - i større eller mindre grad. Da jeg hjalp til med stamfiske en regntung høstdag i fjor, tok jeg meg selv i å feilbestemme tre fisker på rad fordi utseendet på krysset fisk har blitt så likt den ekte varen. Hendene mine verket etter timer med tung håving i stri strøm, og frustrasjonen over å ikke lenger kunne stole på egne øyne ved elvebredden var enorm. Det krevde genetiske skjellprøver for å avsløre sannheten.

Hvordan gjør klimaendringer laks trussel enda verre?

Koblingen mellom klimaendringer laks trussel handler om at et varmere klima endrer både elvene der laksen vokser opp og havområdene der den skal spise seg stor. Økt vanntemperatur fremskynder dessuten livssyklusen til parasitter som lakselus, samtidig som tilgangen på næringsrik mat i Nord-Atlanteren svikter.

Når havet blir varmere, flytter viktige byttedyr og dyreplankton seg lenger nordover, noe som tvinger laksen til å bruke mye mer energi på å finne mat (og resultatet er at færre laks overlever det første året i sjøen). Samtidig ser vi at lakselusa produserer egg mye raskere når sjøtemperaturen stiger med bare et par grader C. Mindre mat. Mer lus. Det er en brutal kombinasjon.

Her er det lett å gå i fella. Da jeg først leste om oppvarming i elvene, tenkte jeg at litt varmere vann om sommeren bare ville gjøre at laksungene vokste raskere - men jeg glemte helt at varmt vann holder på langt mindre oksygen, og at ekstremtørke etterfulgt av voldsomme styrtregn vasker bort gytegrusen, ødelegger skjulestedene for yngelen og skaper et ustabilt elvemiljø der bare de færreste overlever.

Status villaks Norge: Hvilke politiske tiltak fungerer faktisk?

Ser vi på status villaks norge i dag, er arten oppført som nær truet på den nasjonale rødlista, og rekordmange elver har blitt stengt for fiske. For å snu denne negative trenden kreves det politisk vilje til å kreve utslippsfrie oppdrettsanlegg og gjenoppbygge tapte leveområde i vassdragene.

Her er den uventede faktoren jeg nevnte tidligere: mange tror at strenge politiske krav vil ødelegge kystøkonomien, men overgangen til lukkede anlegg i sjøen løser faktisk oppdrettsnæringens egne tap knyttet til sykdom og dødelighet. Sjeldent har jeg sett et miljøtiltak som til de grader kan redde både villfisken og omdømmet til norsk matproduksjon samtidig. Likevel går omstillingen altfor sakte. Omtrent 80 prosent av laksen som produseres i dag går fortsatt i helt åpne garnposer der lusemidler, avfall og smitte flyter fritt ut i fjorden.

Så, hva må egentlig til for at vi fortsatt skal ha levedyktige stammer om ti år? Vi kan ikke lenger nøye oss med små justeringer i dagens trafikklyssystem (systemet som regulerer produksjonsvekst basert på lusepåvirkning). Hvis vi forstår hvorfor er villaksen truet, skjønner vi også at det viktigste steget er å skille oppdrettsfisk og villfisk fysisk før skaden i genbankene blir umulig å reparere.

Oversikt over hovedtrusler og foreslåtte tiltak for villaksen

Spredning av lakselus fra oppdrett

Trafikklyssystemet og faste lusegrenser per fisk i åpne merder.

Tap av hud og slimlag hos utvandrende smolt, som fører til høy dødelighet og redusert vekst i sjøen.

Politisk krav om lukkede oppdrettsanlegg med oppsamling av slam og filtrering av inntaksvann.

Rømming og genetisk innblanding

Tekniske standarder for anlegg (NYTEK) og utfisking i elvene om høsten.

Utvanning av lokale arvestoffer, lavere overlevelse hos avkom og endret vandringsmønster.

Innføring av rømmingssikre teknologier, merking av all oppdrettsfisk og bruk av steril laks.

Klimaendringer og økt vanntemperatur

Midlertidig stenging av laksefiske i perioder med lav vannføring og høy temperatur.

Mindre mat i havet, raskere formering av lakselus og hyppigere tørke eller flom i gyteelvene.

Strengere krav til minstevannføring i regulerte elver, biotopjustering og kutt i globale klimagassutslipp.

Restaureringen i Lærdalselva og kampen i Sognefjorden

Anders, en 45 år gammel elveforvalter på Vestlandet, opplevde i flere sesonger at færre gytefisk vendte tilbake til hjemelva ved Sognefjorden. Samtidig slet elva med perioder der vannføringen ble så lav at laksungene ble fanget i isolerte kulper.

Laget hans forsøkte først å legge ut ny gytegrus og fjerne vandringshindre i elva. Dessverre ga dette liten effekt på antall tilbakevendende laks, fordi smolten ble hardt angrepet av lakselus på den lange svømmeturen ut gjennom fjorden om våren.

Gjennombruddet kom da de koblet lokale vannføringstiltak med synkronisert våravlusing i fjordbassenget og målrettet utfisking av rømt oppdrettsfisk før gytesesongen.

Etter fire år med denne todelte strategien økte overlevelsen for smolten merkbart, og gytebestanden i elva nådde igjen det fastsatte gytebestandsmålet for første gang på et tiår.