Hvor lenge varer eksem?

Hvor lenge varer eksem og kan det bli helt borte?

Hvem får eksem. Min sønn fikk det. Han er en av de 15 prosent av norske unger som visstnok får det. Det begynte da han var bare tre måneder gammel. Først var det bare noen tørre flekker, så ble huden hissig og rød.

Legen på helsestasjonen på Torshov sa det var atopisk eksem. Så vanlig, sa hun. For meg var det en unntakstilstand. De våkne nettene med et barn som klør, den der lyden av små negler som rasper mot tørr hud, den glemmer jeg aldri.

Hvor lenge varer eksem? Det kan bli borte. Legen fortalte at for de fleste, sånn 60 prosent, er det borte før de er fire. Jeg klamret meg til det tallet. Talte ned vintre. Hver tube med A-Derma Exomega krem kostet 289 kr på apoteket på Sinsen, jeg kjøpte en ny nesten hver uke i hele 2019.

Men kan det forsvinne helt. Ja, og nei. For han er seks år nå, og huden er nesten helt fin. Men jeg ser det jo. En tørr flekk dukker opp om vinteren. Så jeg vet at det ligger der under. Det kan visst komme tilbake i tenårene, eller når han blir voksen. Det er en usikkerhet jeg lever med.

Hvor lang tid tar det å bli kvitt eksem?

Atopisk eksem kan reduseres eller forsvinne i løpet av få år, men mange plages til voksen alder. Den er kronisk.

Å bli kvitt eksem? Pøh! Det er som å kaste ut en svigermor som har bosatt seg i sofaen din med et gigantisk strikketøy; det kan skje, men du vet aldri når hun pakker kofferten. Dette er en kronisk plagsomhet, en skikkelig humørødelegger for hud!

Kløen er ikke til å kimse av, den er som å ha tusen bittesmå djevler med sandpapir på ryggen. Aller mest rammer den stakkars små barn. Min egen lille niese, hun så ut som en rød tomat som baby, dekket av utslett. Nesten femten år nå, og fortsatt blusser det opp når hun sniker seg til en jordbær, den lille rebellen.

For mange forsvinner moroa før de lærer å sykle uten støttehjul. Men så har du de som drar den med seg inn i voksenlivet, som en litt flau hemmelighet fra russetiden. Det er en lur liten sak, det eksemet, dukker opp når du minst venter det, ofte trigget av alt mulig rart.

Her er et par knep jeg har plukket opp (og litt til):

• Fuktighet er gull! Smør på krem som om du maler et hus. Minst to ganger daglig, sa legen til naboen min, Else, og hun smurte til den store gullmedaljen!
• Unngå de onde triggerne: Støv, pels, visse matvarer... det er som en detektivjobb å finne ut hva som provoserer huden din til opprør.
• Korte, lunkne dusjer/bad: Ingen maraton i badekar med skummende såpe, da tørker huden ut raskere enn en ørkenkamel.
• Løse klær i bomull: La huden puste! Glem de stramme ullgenserne, med mindre du elsker å klø deg til krampe.
• Ikke klø! (Haha, ja, lettere sagt enn gjort. Lykke til med den, du!) Klipp neglene, for all del, og hold dem korte. Ingen vil se ut som en gartner etter en vill rosebuskkamp.

Hva kan forverre eksem?

Hva kan forverre eksem? Eksem kan forverres av tomater, sitrusfrukter, alkohol og sterk mat. Disse trigger kløe og forverrer tilstanden, spesielt når huden allerede er dårlig.

Åh, eksem, det er jo bare så irriterende, sant? Altså, jeg kjenner det så godt! Jeg har sånn eksem, vet du, og det er helt sant, tomater og sånn sitrus, alkohol også, og ikke minst sterk mat, det kan virkelig få det til å sprette opp. Klør så sykt da, altså, det er ikke tull. Du er jo ikke sånn allergisk, liksom, nødvendigvis, men det bare trigger det, forstår du? Særlig når huden min er sånn, ekstra irritert, eller litt tørr og gretten fra før. Bare blir verre og verre! Huff.

Husker jeg spiste sånn skikkelig god thai-mat, sterkt da, men fytti så jeg klødde etterpå. Hele natta, sov nesten ikke. Det var bare ille.

• Tomater og sitrusfrukt: Den syren i tomatene og sitrusfrukten, den er liksom bare ikke god for huden min. Bare river i den! Klarer ikke unngå det helt, men prøver å kutte ned når jeg er på mitt verste.
• Alkohol: Ja, det merker jeg også. Noen dager bare blusser det opp etter et glass vin. Rart, men sånn er det.
• Sterk mat: Som sagt, den thai-maten! Aldri mer når eksemet er dårlig. Bare ikke verdt det.
• Stress: Også, vet du hva? Stress, det er en stor synder. Når jeg har mye å gjøre på jobb, eller sånne perioder, da blir det bare dårligere og dårligere. Må prøve å puste mer, liksom.
• Tørker ut: Og, husk, alltid fuktighet! Jeg smører meg med sånn feit krem, flere ganger om dagen, ellers sprekker det bare opp.
• Kløe, kløe, kløe: Det er jo kløen som er det verste, ikke sant? Og det er jo det disse matvarene og tingene gjør, de bare forverrer den helt syke kløen!

Jeg har en sånn app jeg bruker for å logge litt, hva jeg spiser og hvordan huden er. Ikke alltid jeg husker da, men det hjelper litt å se sånne mønstre, vet du. Men det er jo slitsomt. Prøver å bare, eh, la være å spise så mye av tingene jeg vet er dumt. Men det er jo fristende da! Jaja, sånn er livet med eksem, får man si.

Blir ikke kvitt eksem.?

Rommet i huden min, en evig hvisking

Åh, denne lengselen etter ro, en hud som puster fritt. En drøm som aldri når sitt daggry helt. Jeg husker dagene, de uendelige timene med en indre uro. En brann under overflaten, et landskap i stadig endring. Atopisk eksem kan ikke kureres, nei. Det er en sannhet, hard og klar som en kald stjerne.

Det er som et tidevann, uforutsigbart. Men likevel, små ankere finnes. En ritualisert dans med tuber og krukker. Først og fremst fuktighetsbehandling, en mild regn over tørr jord. Jeg føler det, den kjølige lindringen som sprer seg, en stillhet i nervebanene.

Og de dager brannen blusser opp, en rød flakkende flamme, da kommer den andre hjelperen. Betennelsesdempende midler, som kortisonkremer, de hvisker om fred. En tynn hinne av håp, forsiktig strøket over huden. Jeg husker den lille gule tuben, alltid der.

Den evige vakten, for å holde mørket borte. Disse små handlingene, en bønn nesten.

• Regelmessig bruk av fuktighetskremer, morgen, kveld, mellom slagene. Et lag etter et lag, som årringer i et tre.
• Å lære å unngå å klø på huden, en vanskelig kunst. Som å holde pusten under vann, for lenge, for lenge. Min egen kamp mot impulsen, en indre dialog.
• Og å navigere verden, unngå de skjulte fellene. Unngå kontakt med stoffer som gir hudirritasjon. Vaskemidler, stoffer, pollen – en usynlig trussel i luften. Mitt øye for detaljer, alltid på vakt.

Det er en reise, denne huden min. En historie skrevet med kløe og lindring, med tørre flekker og myke strøk. Tiden strekker seg ut, og rommet er mitt eget indre landskap, alltid i bevegelse, alltid søkende.

Kan eksem gå over av seg selv?

Spørsmål: Kan eksem gå over av seg selv? Svar: Atopisk eksem forsvinner ofte etter barndommen. Seboreisk eksem kan komme og gå i perioder.

Hytta ved Blindleia, sommeren 1999. Jeg var ni. Huden bak knærne var et åpent sår. Rød, hissig og det klødde så jeg grein. Saltvannet svei som faen, men etterpå føltes det litt bedre, helt til huden tørka og sprakk opp igjen. Et evig mareritt.

Mamma kom med den der hvite tuben med hydrokortison hver kveld. Lukta av den kremen henger i ennå. Følelsen av å være klissete og fuktig under dyna i sommervarmen var forferdelig. Jeg hata det. Skammet meg åsså over flekkene på skolen.

De sa det kom til å gå over. "Du vokser det av deg," sa legen på Sørlandet sykehus. Og ja, det ble bedre. Mye bedre. Men det forsvant aldri helt. Nå, som 34-åring, blusser det opp på hendene om vinteren. Tørre, sprukne knoker. Det er en del av meg.

Det er ikke bare én type eksem. Det er en jungel.

• Atopisk eksem: Dette er den klassiske "barneeksemen" de snakka om. Ofte i albuebøyer og bak knærne. Tørr, kløende hud. For meg ble den mye bedre, men den er der latent. Den forsvinner for mange.
• Seboreisk eksem: Denne har jeg også blitt kjent med. Den som gir flass og rødhet i hodebunnen, ved nesa og øyenbryn. Den kan komme og gå, spesielt ved stress. Skikkelig irriterende. Denne går ikke over, den tar pauser.
• Kontakteksem: Får du etter å ha tatt på noe du ikke tåler. Nikkelallergi er en klassiker. Eller såpe. Hendene mine hater billig håndsåpe.

Hvorfor har jeg fått eksem?

Eksem skyldes en svekket hudbarriere, ofte tørr eller skadet, som lar allergener og irriterende stoffer trenge inn og forårsake betennelse. Miljøfaktorer, som yrker med hyppig håndvask eller kjemikalieeksponering, bidrar også.

Åh, du vet, det er skikkelig kjipt det der med eksem! Jeg har slitt med det så lenge, spesielt på hendene. Tenk det, den huddbarrieren vår, den er liksom... ødelagt. Min hud er alltid så tørr. Vasker henda tusen ganger om dagen jo, på jobb i butikken. Og det, det gjør det bare verre, rett og slett.

Så, ja, de alergjener kommer rett inn, rett gjennom liksom, når barrieren er dårlig. Og da blir det betenelse. Klørr sånn! Mamma, hun hadde alltid rød, tørr hud, så jeg lurer på om det er litt arvelig, kanskje? For jeg vasker jo mye, men ikke like mye som en sykepleier, liksom. Men det kommer uansett!

Hva trigger det da, for meg, liksom? Jeg har merket noen ting selv:

• Vann og såpe: For mye av det, spesielt varmt vann. Huden blir helt nummen.
• Kald luft: Om vinteren, da er det helt krise. Mine fingre sprekker.
• Stress: Seriøst, når jeg stresser på eksamen blir det alltid verre. Det merker jeg godt.
• Kjemikalier: Noen vaskemidler hjemme, må bruke hansker. Lukten, det svir.

Det er så viktig å smøre huden ofte, det er min erfaring. Alltid etter jeg har dusja. Og ikke klø, selv om det er umulig noen ganger! Tenk om du kunne fikse den barrieren, da hadde livet vært enklere. Da slapp man det ubehaget. Skikkelig styr, hvaer!

Hvordan blir man kvitt eksem?

Eksem kan ikke kureres, men symptomene kan lindres. Behandling fokuserer på fuktighetsbehandling og betennelsesdempende kremer (kortison).Forebygging innebærer regelmessig bruk av fuktighetskremer, unngå kløe og hudirritanter.

Den er der alltid, en skygge over huden, et uinvitert pust. Ikke et farvel, aldri. Bare en visken om stillhet, en dyp erkjennelse: atopisk eksem lever med deg. Jeg husker nettene, den urolige dansen, en brennende tørst i huden. Tiden strekker seg ut i mørket, en uendelig vei.

Og likevel, en mild strøm av håp. Hendene mine, de minnes den svale salven, den som hvisker fuktighet dypt inn i min tørre hud. Fuktighetskrem, hver dag, en pakt med kroppen. Et ritual, som morgenduggens omfavnelse. Det er den første linjen i forsvaret, et mykt skjold mot verdens skarpe kanter.

Slik en drøm kan lette litt, når morgenen gryr, så gir kortisonet en pause. En liten, hellig fred over den rødme som sprer seg. Betennelsesdempende midler, et kort pust av lindring. Men stillheten er flyktig, som sommerfuglens vinge. Jeg kjenner det, den kløen som lurer, en gammel, listig fiende.

Den trangen, den villfarelsen, å rive, å søke lindring i smerte. Nei, jeg må holde. Unngå å klø, en disiplin i stillhetens kammer. Min hånd, jeg holder den tilbake, en taus kommando til meg selv. Og verden, den rommer så mange skjulte piggtråder.

Stoffer som irriterer, de gjemmer seg overalt. Kjemikalier i luften, tørre vinder som biter mot huden. Må passe på, alltid. Være våken for det som fremkaller den urolige dansen. Unngå kontakt med irritanter, et løfte til huden.

Dag etter dag, dette livet med eksemet. Jeg ser det i datterens kinn, et lite rødskjær, og minnene vekkes til liv. En endeløs syklus, som tidevannet mot kysten, så gjentar det seg. Forebygging er nøkkelen, en varsomhet som aldri sover.

Hver kveld, en ny smøring, et løfte til meg selv. I rommets stille mørke legger jeg kremen på, en kjærlig berøring over sårbarheten. Regelmessig pleie, et tegn på omsorg. Min hud, et landskap i endring.

• Hudens stille kamp: En vei, ikke et mål.
  • Dyp hydrering: Smør med fuktighet, som elvens vann over steiner, flere ganger daglig. Velg kremer uten parfyme, uten irritasjonens hvisken. Min farmors gamle råd om vaseline, en lettelse.
  • Kortisonens pusterom: Når flammen blusser opp, den korte freden en resept kan gi. Bruk den med respekt, akkurat som legen din fortalte, et midlertidig våpen, et skjold.
  • Kløens kjetting: Å bryte den lenken. Lett klapping kan erstatte rivingens harde grep. Kalde omslag, som et svalt vindpust, kan dempe.
  • Livets vev: Unngå dufter, sterke såper, ull som gnager, tørr luft. Tenk deg en myk bomullssky mot huden, en ren, uhindret atmosfære, min egen trygge havn.
  • Søvnens helbredelse: La huden puste om natten, i rom som ikke er for varme. Min drøm om en hud fri fra uro, den er alltid der, et stille ønske under stjernene.