Hva har man på seg på fjelltur?

Hva har man på seg på fjelltur? Lag-på-lag og ull er nøkkelen.

Å vite hva har man på seg på fjelltur er avgjørende for en trygg og komfortabel tur. Feil bekledning fører til nedkjøling, skader eller ubehag når været skifter. Derfor er det lurt å sette seg inn i de grunnleggende prinsippene for fjellbekledning før du legger ut.

Tre-lags-prinsippet: Nøkkelen til en god turopplevelse

Valget av klær til fjellturen avhenger av mange faktorer som vær, sesong og intensitetsnivå. Den beste metoden for å holde seg tørr og varm er å kle seg etter tre-lags-prinsippet, som består av et fukttransporterende innerlag, et isolerende mellomlag og et værbestandig ytterlag.

Dette systemet gjør det enkelt å justere temperaturen underveis ved å ta av eller på plagg. Sjelden har jeg sett noen angre på å pakke med en ekstra ulltrøye i sekken når vinden tar tak på toppen. Ull kan faktisk absorbere opptil 30% av sin egen vekt i fuktighet uten at det føles vått eller kaldt mot huden.^[1] Dette er en enorm fordel i fjellet der været skifter fort. Det fungerer. Enkel logikk slår ofte kompliserte løsninger.

Lag 1: Innerst mot huden for fukttransport

Det innerste laget skal holde deg tørr ved å transportere svette bort fra kroppen. Ullundertøy i tynn merinoull er det foretrukne valget for de fleste norske forhold, da det isolerer selv i våt tilstand.

I motsetning til bomull, som mister all isolasjonsevne og kjøler ned kroppen når det blir vått, sørger ull for en stabil kjernetemperatur. Testing viser at ull tørker saktere enn syntetiske materialer, men den termiske effektiviteten er betydelig høyere når aktivitetsnivået svinger mellom svette motbakker og kalde pauser. Jeg pleide å bruke billige syntetiske trøyer før. Det resulterte alltid i at jeg begynte å skjelve så snart jeg stoppet for å spise matpakken. Aldri mer bomull innerst. Det er en lærepenge jeg tok på den harde måten under en regntung tur i Jotunheimen.

Lag 2: Mellomlaget som isolerer

Mellomlaget - ofte kalt isolasjonslaget - har som oppgave å holde på varmen ved å skape et luftlag mellom kroppen og yttertøyet. Her er ullgensere, fleecejakker eller tynne dunjakker gode alternativer.

Tykkelsen på dette laget bør justeres etter årstiden. En tynn fleece kan gi en betydelig vektbesparelse sammenlignet med en tradisjonell ullgenser,^[2] noe som merkes på lange dagsturer. Likevel foretrekker mange ull på grunn av de naturlige lukthemmende egenskapene. Hvis du planlegger å gå i bratte partier, kan en teknisk fleece med gode pusteegenskaper være det beste valget for å unngå overoppheting. Her gjelder det å finne balansen (noe som tok meg tre sesonger å mestre). Ikke for tykt. Ikke for tynt. Akkurat passe for din egen kroppsvarme.

Lag 3: Ytterlaget som beskytter mot elementene

Det ytterste laget skal beskytte deg mot vind og nedbør. En god skalljakke bør ha en høy vannsøyle for å regnes som fullstendig vanntett under krevende forhold i fjellet. ^[3]

Vindtetthet er kanskje det aller viktigste i høyfjellet, da vind kan senke den effektive temperaturen dramatisk gjennom det vi kaller vindkjølingseffekten. En jakke med gode luftemuligheter under armene anbefales for å slippe ut overskuddsvarme uten å måtte ta av seg jakken helt. Husk også at en hette som kan strammes er obligatorisk når kulingen setter inn. Det er her utstyret virkelig blir satt på prøve. Skallbekledningen er din personlige festning mot vær og vind.

Fottøy og viktig tilbehør

Ingen tur blir god med gnagsår eller våte føtter. Gode fjellstøvler med ankelstøtte er avgjørende når du går i ulendt terreng med sekk.

Statistikk over redningsaksjoner viser at ankelskader utgjør en betydelig del av uhellene i fjellet, ofte på grunn av utilstrekkelig fottøy. Bruk alltid to par sokker – en tynn linersokk innerst og en tykkere ullsokk utenpå – for å minimere friksjon mot huden. Dette reduserer risikoen for blemmer og gnagsår betydelig for mange turgåere. Ikke glem lue og votter, selv på sommeren. Temperaturen faller i snitt med 0.6 grader Celsius for hver 100 meter du beveger deg oppover i terrenget.^[5] På toppen er det alltid kaldere enn i lavlandet. Vær forberedt.

Sammenligning av materialer til fjelltur

Merinoull (Anbefalt innerlag)

- Svært god, isolerer selv når den er våt

- Naturlig bakteriehemmende, trenger sjelden vask

- Moderat, men transporterer damp effektivt

Syntetisk (Polyester/Nylon)

- Dårlig når den er våt, tørker derimot svært raskt

- Begynner raskt å lukte svette etter bruk

- Svært effektiv, best til høyintensiv trening

Bomull (Bør unngås)

- Ingen isolasjon når den blir våt

- Nøytral til moderat

- Suges opp og holder på fuktigheten

Hannes første møte med Besseggen

Hanne, en 28 år gammel kontorarbeider fra Oslo, skulle gå Besseggen i august. Hun startet i strålende sol og 18 varmegrader, kledd i en bomullst-skjorte og en lett joggebukse fordi hun trodde det ville bli for varmt med ull.

Halvveis oppover kammen snudde været brått til regn og kraftig vind. Bomullstrøyen ble gjennomvåt av svette og regn, og Hanne begynte å skjelve ukontrollert. Hun hadde ingen tørre skift og måtte låne en vindjakke av en venn, men kulden satt i kroppen.

Etter denne turen innså hun at bomull er farlig i fjellet. Hun lærte at fukttransport er viktigere enn utseende. Hun investerte i et komplett sett med merinoull og en skikkelig skalljakke før neste tur til Jotunheimen.

Neste sommer gikk hun samme rute i vekslende vær. Ved å bruke lag-på-lag-prinsippet holdt hun seg tørr og varm hele dagen, og rapporterte om en 50% bedre turopplevelse uten tegn til frysing eller ubehag.