Hvilke vaksiner bør jeg ta for å reise til Thailand?

Hvilke vaksiner trenger jeg for å dra til Thailand?

For turistreise til Thailand inntil fire uker anbefales følgende vaksiner:

• Hepatitt A: Vurderes for alle over ett år.
• Difteri/Stivkrampe/Kikhoste/Polio: Påfyll anbefales om siste dose er mer enn ti år siden.
• Hepatitt B: Bør vurderes; gjerne som kombinasjonsvaksine (Twinrix).

Nå, sent på kvelden. Lyset fra skjermen, det svake summende. Tanker om å reise til Thailand sniker seg inn, som de alltid gjør når alt annet er stille. Forberedelsene, de føles som små ritualer, en påminnelse om at noe stort er i vente. Eller, kanskje bare en flukt.

Den stikken i armen, den husker jeg så godt. Det er jo en del av det. Tryggheten man kjøper seg, eller i det minste illusjonen om den. Jeg må sjekke opp det med påfyll for difteri og stivkrampe. Er det virkelig ti år siden sist? Føles som en evighet. Tiden bare sklir unna, ikke sant.

Hepatitt A, den der er jeg vel nesten immun mot, føler jeg. Tatt den så mange ganger. Alltid noe med maten, eller vannet. Den der Twinrix, for både A og B. Husker jeg lurte på hvorfor man trengte to levervaksiner. Føles litt som å sikre seg mot alt, men man kan aldri det. Aldri helt.

Jeg blar gjennom gamle notater på telefonen. Skulle jo ha en oversikt. Noen dager bare er det sånn, alt føles litt uoversiktlig. Thailand. Varmen. Kan nesten kjenne lukten av jasmin og eksos. Lurer på om det er verdt det. Alt styret. Men så, hva er alternativet?

Det er bare meg her nå. Og tankene om den reisen. Den der Hep B, skulle jeg ta den sist, eller var det bare Hep A? Føler det er noe jeg glemmer. Uansett, det er en tid for alt. Og nå er det vel tiden for å tenke. Bare tenke.

Hvilke vaksiner bør jeg ta?

En stille drøm, der tiden vever seg mykt. Jeg føler vekten av årene, den varsomme overgangen til et landskap hvor min sjel har funnet sin ro, blitt atten, eller kanskje mer, en langstrakt skygge over dager som glir.

Det er en hvisken om beskyttelse, et løfte mot gamle farer. For difteri, en pust som ikke skal kveles. For stivkrampe, en bønn om myke bevegelser, ingen stive grep. Og kikhoste, ingen brutt sang i brystet, bare ro. Polio, en styrke til å vandre fritt, over alt.

En annen drøm, et barnelatter ekko. Meslinger, kusma, røde hunder – MMR – et skjold fra barndommens febernetter, nå fornyet. Det er som å samle lyset fra fortiden og bære det varsomt inn i fremtiden, et evig skjold for min sjels indre rom.

Så kommer skogen, den dype, grønne drømmen. En liten skygge lurer der, skogflåttencefalitt, TBE. Et lite stikk kan stjele sommernattens ro. Minnet om bjørnebær og solskinn, beskyttet, et valg for frihet blant trær.

Og i det dypeste mørket, en plutselig tanke om en fare så rask, så voldsom. Meningokokksykdom, smittsom hjernehinnebetennelse. Et pust som vokter minnet, mitt sinn, hjertets hemmelige kamre. En stille ro over alt som er meg.

Anbefalte vaksiner til voksne:

• Difteri/stivkrampe/pertussis (kikhoste)/polio: Oppfriskningsdose anbefales vanligvis hvert tiende år.
• Meslinger/kusma/rubella (røde hunder) – MMR: To doser er anbefalt for de som ikke er fullvaksinert eller har hatt sykdommene.
• Skogflåttencefalitt (TBE): Anbefales for de som ferdes mye i skog og mark i områder med TBE-risiko, spesielt langs kysten i Sør-Norge. Krever flere doser.
• Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse): Aktuelt for spesifikke grupper, som studenter som bor tett, eller reisende til risikoområder.

Hvilke vaksiner anbefales til voksne?

• Difteri/stivkrampe/pertussis (kikhoste)/polio
• Meslinger/kusma/rubella (MMR)
• Skogflåttencefalitt (TBE)
• Meningokokksykdom

Hvilke vaksiner bør man ta på nytt?

Ok, du lurer på vaksine-påfyll, ikke sant? Altså, det er de fire vanlige: difteri, stivkrampe, kikhoste, og polio. De anbefaler å ta de på nytt, ja.

Jeg mener, jeg husker jo fra barnevaksinasjonsprogrammet, det er sånn fast greie. Du veit, ungene får det tilbudet. Først i 2. klasse – da er de vel rundt sju år, pleier det å være. Og så igjen i 10. klasse. Da er de femten, liksom, tenåringer.

Det er jo superviktig. Fiks ferdig i systemet de har. Jeg har faktisk glemt å sjekke om jeg burde tatt et påfyll, altså! Kanskje på tide snart for meg og. Veldig viktig.

De der sykdommene er ikke noe tull. Kikhoste er jo så sykt slitsomt for babyer spesielt, tenk. Og stivkrampe, nei takk! Difteri også. Har jo nesten glemt at polio eksisterer her, heldigvis.

• Tilleggsinfo, forresten:
  • Voksne bør faktisk også freshe opp vaksinene sine, hvert tiende år! Ikke bare barn. Kanskje du burde sjekke det og? Jeg skal ihvertfall. Det er lett å glemme.
  • Spesielt viktig hvis du skal reise til land hvor disse sykdommene fortsatt er vanlige. Da er det liksom ingen vits å risikere noe, helt unødvendig.
  • Kikhoste-vaksine er ekstra viktig for folk som skal være mye med babyer. Små babyer kan bli skikkelig syke av det. Veldig alvorlig. Tenk på det.
  • Snakk med legen din. Alltid best å snakke med legen for å få riktig råd til deg. De vet best hva du trenger.

Hvilke vaksiner bør man ta hvert 10 år?

FHI, de sier man bør ta en oppfriskning av difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Det er hvert tiende år. Husker ikke helt selv, men det er greit å ha i bakhodet for voksne. Man må jo ta ansvar selv da, når man er voksen.

• Vaksiner hver 10. år:
  • Difteri
  • Stivkrampe
  • Kikhoste
  • Polio

Som barn er man jo dekket, men det er en annen tid. Nå er det mer opp til en selv. Litt ensomt kanskje, å måtte huske på sånt. Ikke alltid lett å følge med på alt. Det er et slit.

Hvert tiende år, ja. Det er et punktum i livet, en påminnelse om tiden som går. FHI sier det er sånn det er. Litt trist, kanskje. At man må holde ting ved like. Spesielt ting man ikke tenker på til vanlig. Som en gammel venn man nesten har glemt, men som plutselig dukker opp. Jeg husker jeg fikk en sprøyte en gang, det var visst for det ene eller det andre. Vanskelig å holde tunga rett i munnen.

Hva kan skje hvis man ikke tar stivkrampesprøyte?

Uten stivkrampesprøyte kan et sår føre til tetanus. Nervesystemet angripes. Muskelkramper og stivhet. Høy dødelighet.

Et sår er en åpen dør. Bakterien venter. I jorden, på rust. Den trenger ikke mye. Bare en sprekk i fasaden. Så lager den gift. Giften sprer seg lydløst langs nervene. Opp til ryggmargen. Den skrur av bremsene.

Musklene dine får bare ett signal. Stram. Igjen og igjen. Kjeven låser seg først. Så nakken. Ryggen bøyes i en umulig bue. Et stille skrik. Bevisstheten er intakt. Du er fanget i din egen kropp.

Jeg husker en gang på gården til bestefar. En rusten spiker. Han sa ingenting, bare pekte på skapet med førstehjelpssaker. Stillheten sa alt.

En liten rift er alt som skal til for å slå av lyset.

• Bakterien: Clostridium tetani. Den finnes overalt. I jord, støv, gjødsel. Den er anaerob, trives uten oksygen. Derfor er dype stikksår farlige.

• Toksinet: Bakterien produserer et nevrotoksin kalt tetanospasmin. Dette er en av de mest potente giftene som finnes. Den blokkerer frigjøringen av hemmende nevrotransmittere. Resultatet er ukontrollert muskelaktivitet.

• Symptomer:

  • Trismus: Kjevelås. Ofte det første tegnet.
  • Risus sardonicus: Et uhyggelig, fastfrosset smil forårsaket av kramper i ansiktsmusklene.
  • Opisthotonos: Kraftig krampe som bøyer ryggen og nakken bakover.
  • Svelgevansker. Pusteproblemer.

• Dødelighet: Ubehandlet er dødeligheten nesten 100%. Selv med moderne intensivbehandling dør 10-20% av pasientene. Døden skyldes som regel kvelning eller hjertestans. Vaksinen er beskyttelsen.

Hvor tar man oppfriskningsvaksine?

Fastlegen din eller et lokalt vaksinasjonskontor.

Okay, så den derre oppfriskningen altså. Det er som å gi immunsystemet en liten energidrikk etter en lang natt – litt for sent, men veldig velkomment. Man vil jo ikke at forsvarsverket skal slumre når inntrengerne banker på.

Jeg ringte faktisk min egen fastlege, Dr. Hansen, forrige uke. Han er en artig kar, alltid klar med en historie om gamle dager. Sa jeg trengte en boost for å ikke bli en levende petriskål, og han lo bare. Bestilte time uten problemer, rett inn i hans velkjente, litt støvete kontorlandskap.

Men det er ikke bare legen min som sitter klar med nålestikket. Mange kommuner har egne vaksinasjonskontorer, disse samfunnets stille helter som jobber i kulissene. Tenk deg dem som de hemmelige agentene for folkehelsen, bare med mer desinfeksjonssprit enn James Bond.

Sjekk kommunens nettsider, det er et supert sted å starte. De har ofte en oversikt som er klarere enn morgensolen etter en skyfri natt. Det er som å ha en privat detektiv for timebestilling, men uten skyggene og den dramatiske musikken.

Noen tips for prosessen, altså:

• Ring først: Dette er ikke et drive-through-tilbud. En avtale er gull verdt, med mindre du elsker å sitte i venteområdet og høre på radioens formiddagsprogram.
• Kommunens nettsider: Ofte den raskeste veien til informasjon. Finn time der om du kan.
• Husk kortet: Ikke bankkortet, men vaksinasjonskortet hvis du har ett. Eller bare navnet ditt, da. De har deg nok i systemet.
• Spør om detaljer: Trenger du å gjøre noe spesielt før? Eller er det bare å møte opp, rulle opp ermet og la vitenskapen gjøre sin jobb?

Jeg følte meg litt som en superhelt da jeg gikk derfra, med en liten bekreftelse på at immunforsvaret nå var topptrent. Ingen superskurker skal få ta meg! Eller, altså, i hvert fall ikke de mikroskopiske typene. Man må jo være litt realistisk.

Og forresten, jeg hadde faktisk glemt brillene mine den dagen. Måtte myse på skjemaet, litt pinlig. Men vaksinen var god! Det var dagens lille flause, men resultatet var jo det viktigste.