Hva definerer en funksjonsnedsettelse?

Hva definerer en funksjonsnedsettelse: 20 prosent rammet

Å forstå hva som ligger bak en hva definerer en funksjonsnedsettelse avdekker store utfordringer knyttet til levekår og deltakelse i arbeidslivet. Samfunnsstrukturer og mangelfull tilrettelegging skaper barrierer som hindrer full deltakelse for en betydelig del av befolkningen i hverdagen.

Hva definerer en funksjonsnedsettelse? En grunnleggende forståelse

Begrepet funksjonsnedsettelse kan forstås på flere ulike måter avhengig av konteksten, og definisjonen er ofte tettere knyttet til samfunnets strukturer enn mange opprinnelig antar. En funksjonsnedsettelse viser til et tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.

Dette betyr at begrepet beskriver en egenskap ved individets kropp eller sinn, for eksempel nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon. Men det finnes en utbredt misforståelse rundt hva som faktisk skjer når en person med nedsatt funksjonsevne møter hverdagens barrierer - et kritisk skille som endrer hele perspektivet, og som vi skal se nærmere på under avsnittet om samfunnets barrierer lenger ned.

Statistiske registreringer viser at rundt 20 prosent av befolkningen oppgir å ha en funksjonsnedsettelse i hverdagen.^[1] Dette betyr at en stor andel av menneskene rundt oss lever med utfordringer som ikke alltid er synlige for det blotte øye. Forståelsen av disse utfordringene har utviklet seg markant de siste tiårene, fra å være et rent medisinsk anliggende til å bli sett på som et samfunnsansvar. Når vi diskuterer hva er funksjonsnedsettelse, må vi derfor se på samspillet mellom biologiske forutsetninger og de omgivelsene vi navigerer i.

Forskjellen mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming

Det er svært vanlig å bruke ordene funksjonsnedsettelse og funksjonshemming om hverandre, men i faglig og offentlig kontekst beskriver de to helt forskjellige forhold. Funksjonsnedsettelsen er den biologiske eller medisinske tilstanden - som en skadet ryggmarg eller en medfødt hørselshemming. Funksjonshemming oppstår derimot først når individets forutsetninger kolliderer med samfunnets barrierer. Hvis en rullestolbruker møter en trapp uten rampe, oppstår det en funksjonshemming. Hvis det finnes en fungerende rampe eller heis, er personen fortsatt funksjonsnedsatt, men ikke funksjonshemmet i den gitte situasjonen.

Naisjonal levekårsstatistikk underbygger alvoret i dette skillet. Blant personer med registrerte forskjell på funksjonsnedsettelse og funksjonshemming i yrkesaktiv alder er sysselsettingsraten på rundt 41 prosent, sammenlignet med 75 prosent i den generelle befolkningen. Dette gapet på hele 34 prosentpoeng skyldes sjelden manglende vilje eller evne hos individet alene, men heller mangelfull tilrettelegging på arbeidsplassene. Tallene viser også at 44 prosent av sysselsatte med funksjonsnedsettelser jobber deltid, mens det tilsvarende tallet for øvrige arbeidstakere er 24 prosent.^[4] Samfunnet skaper med andre ord barrierer som hindrer full deltakelse.

Hvilke typer funksjonsnedsettelser finnes?

For å få et helhetlig bilde av hva begrepet rommer, er det hensiktsmessig å dele inn typer funksjonsnedsettelser i ulike undergrupper basert på hvilke biologiske eller psykologiske funksjoner som er påvirket.

Fysiske og motoriske funksjonsnedsettelser

Dette omfatter begrensninger i bevegelsesfunksjonen. Det kan skyldes medfødte tilstander som cerebral parese, eller ervervede skader som følge av ulykker eller sykdom. Personer i denne gruppen har ofte behov for fysiske hjelpemidler, som rullestol, proteser eller rullatorer, for å kunne forflytte seg uavhengig.

Sensoriske funksjonsnedsettelser

Sensoriske utfordringer knytter seg til kroppens sanser, primært syn og hørsel. Dette strekker seg fra moderat nedsatt hørsel eller syn, som kan kompenseres med høreapparater eller briller, til fullstendig døvhet og blindhet. Kommunikasjon og tilgang til informasjon blir de primære fokusområdene for tilrettelegging her.

Kognitive og nevrologiske funksjonsnedsettelser

Dette er en av de største, men ofte mest usynlige gruppene. Det inkluderer alt fra medfødte utviklingshemminger til ervervede kognitive vansker etter hjerneslag eller hodeskader. Diagnoser innenfor autismespekteret og ADHD faller også inn under dette spekteret. Utfordringene handler her om informasjonsbehandling, konsentrasjon, hukommelse og sosial interaksjon.

Da jeg først begynte å arbeide med universell utforming av digitale løsninger, innså jeg raskt hvor snevert mange definerer nedsatt funksjonsevne. Jeg trodde det bare handlet om rullestolbrukere og synshemmede - en klassisk nybegynnerfeil. Det tok meg flere år med brukertesting å forstå at kognitive utfordringer og usynlige funksjonsnedsettelser påvirker langt flere i hverdagen. Hver femte student oppgir nå å ha en funksjonsnedsettelse som begrenser dem i studiene, og blant disse er psykiske og kognitive lidelser den desidert største kategorien. Det krever at vi tenker helt nytt om hvordan vi designer både fysiske og digitale rom.

Universell utforming og samfunnets barrierer

Her er oppklaringen på den misforståelsen jeg nevnte tidligere: Omgivelsene dikterer graden av funksjonshemming. Universell utforming handler om å utforme produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming. Dette betyr at universell utforming ikke er et spesialtiltak for en liten minoritet, men en grunnleggende kvalitet som gagner hele befolkningen.

Når en nettside har god kontrast og enkel navigasjon, hjelper det ikke bare svaksynte - det hjelper også en stresset småbarnsforelder som sjekker mobilen i skarpt sollys. En automatisert døråpner er nødvendig for en rullestolbruker, men ekstremt praktisk for en som bærer tunge handleposer. Ved å fjerne de fysiske og digitale barrierene kan vi redusere gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav, og dermed minimere omfanget av funksjonshemming i praksis.

Sammenligning av begreper og modeller

Den medisinske modellen

• Feilen eller mangelen ligger hos individet og skyldes en medisinsk diagnose eller biologisk skade
• Behandling, rehabilitering eller korrigering av individets funksjon for å passe inn i samfunnet
• Ligger primært hos helsevesenet, medisinsk personell og individet selv

Den sosiale modellen

• Problemet skapes av samfunnets barrierer, utilgjengelige bygninger og mangelfull holdning
• Fjerne samfunnsskapte hindringer, endre lovverk og sikre universell utforming for alle
• Ligger hos samfunnet, ingeniører, arkitekter, politikere og arbeidsgivere

Den relasjonelle modellen (Norsk standard)

• Funksjonshemming er et resultat av et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav
• Både å styrke individets funksjonsevne og samtidig redusere barrierene i omgivelsene
• Et delt ansvar mellom individets tilrettelegging og samfunnets universelle utforming

Håkons møte med arbeidslivet: Fra ekskludering til tilrettelegging

Håkon, en 34 år gammel systemutvikler i Oslo, opplevde en ryggmargsskade etter en ulykke som gjorde at han ble avhengig av rullestol i hverdagen. Etter utskrivelsen var han ivrig etter å returnere til jobben sin, men han fryktet at de fysiske rammene ville tvinge ham ut i uførhet.

Da han kom tilbake til kontoret, møtte han umiddelbart store utfordringer fordi inngangspartiet hadde tunge dører, og kaffemaskinen på pauserommet var plassert for høyt. Håkon følte seg hjelpesløs og isolert de første ukene, og han vurderte sterkt å si opp stillingen sin på grunn av den daglige frustrasjonen.

Vendepunktet kom da han tok opp problemene med verneombudet og ledelsen, som innså at de holdt på å miste en nøkkelperson på grunn av bagatellmessige fysiske hindringer. De installerte automatiske døråpnere og flyttet inventaret på kjøkkenet til en lavere og mer tilgjengelig høyde.

Etter tilretteleggingen kunne Håkon utføre jobben sin helt uavhengig igjen, noe som resulterte i at han opprettholdt full stilling og unngikk sykefravær. Erfaringen lærte bedriften at små endringer i det fysiske miljøet kan eliminere en funksjonshemming fullstendig.