Hvor langt under havet går toget i Norge?

Hvor langt under havet går toget i Norge? Svaret er null meter

Svaret på hvor langt under havet går toget i norge overrasker reisende som er vant til dype veitunneler. Jernbanen følger andre tekniske prinsipper for stigning og trasévalg enn biltrafikken i det bratte norske terrenget. Ved å forstå disse forskjellene lærer du mer om hvorfor togskinnene alltid holder seg tørre i Norge.

Går det norske toget egentlig under vann?

Svaret er kanskje kjedeligere enn du hadde håpet: Nei, det finnes per i dag ingen undersjøiske jernbanetunneler i Norge. Mens landet vårt er verdensledende på undersjøiske veitunneler for biler, har skinnegangen for norsk jernbane under vann holdt seg godt plantet i fjellgrunn over havoverflaten. Dette kan virke merkelig i et land med tusenvis av tunneler, men det finnes en teknisk forklaring som de fleste overser - og jeg skal forklare den lenger ned.

Tognettet i Norge er i hovedsak bygget for å klatre. Bergensbanen når sitt høyeste punkt på hele 1237 meter over havet ved Finse, mens den bratte Flåmsbana stuper ned til kun 2 meter over havet når den møter Aurlandsfjorden. Likevel, selv på sitt laveste, holder skinnene seg tørre. Norge har i dag ca. 700 jernbanetunneler (avhengig av hvordan man teller små og store hull i fjellet), men ikke en eneste en av disse går toget under havet i norge.

Hvorfor har vi ingen undersjøisk jernbane i Norge?

Det handler om stigning. Tog er tunge, og stål mot stål gir lite friksjon sammenlignet med gummi mot asfalt. Der en personbil enkelt kan takle en stigning på 5 til 8 prosent i en undersjøisk tunnel som Ryfylketunnelen, må et tog helst ha en stigning på under 1,25 til 2,5 prosent. Skulle vi bygget en dybde jernbanetunnel norge ned til 300 meters dyp, måtte den ha vært enormt lang for å holde seg slak nok for lokomotivet. Det ville blitt ekstremt dyrt.

Jeg trodde lenge at vi hadde i hvert fall en liten bit med undersjøisk skinnegang et sted langs kysten. Da jeg begynte å grave i tekniske tegninger for de nyeste tunnelene, innså jeg raskt feilen min. Selv den moderne Blixtunnelen på Follobanen - som er imponerende dyp inne i fjellet - holder seg godt over havnivået der det teller. Det er rett og slett enklere og tryggere å sprenge seg gjennom hardt norsk fjell over vannkanten enn å risikere lekkasjer og vanntrykk under en fjord.

Faktisk er de tekniske kravene så strenge at det nesten blir komisk. (Tro meg, jeg har sett ingeniører klø seg i hodet over dette). Et tog krever så store svingradier og så slake bakker at en undersjøisk tunnel måtte startet kilometer før den i det hele tatt nådde vannkanten. Men det finnes et prosjekt som kan endre alt. Det dristige forslaget om Nord-Norgebanen inneholder nemlig planer som kan bryte denne rekorden for en undersjøisk jernbane norge.

Fremtidsplaner: Kan toget gå under Rystraumen?

Hvis jernbanen noen gang skal forlenges fra Fauske til Tromsø, må man løse problemet med de dype fjordene i nord. Her har ingeniører utredet det som kalles Rystraumen-tunnelen. Dette er et forslag til en 25 kilometer lang tunnel, hvorav en betydelig del ville vært undersjøisk. Dette prosjektet er foreløpig på konseptstadiet, men det representerer det nærmeste vi kommer spørsmålet om hvor langt under havet går toget i norge i fremtiden.

Planene for Nord-Norgebanen opererer med en tunnelandel på rundt 65 prosent av den totale strekningen. Dette er svimlende tall. Det betyr at dersom dette blir bygget, vil de 25 kilometerne under Rystraumen bli et av de mest ekstreme ingeniørbragdene i norsk samferdselshistorie. Men enn så lenge må vi smøre oss med tålmodighet.

Veitunneler vs. Jernbanetunneler

For å sette ting i perspektiv: Ryfylketunnelen holder i dag rekorden for dybde under havet for biler, med sitt dypeste punkt på 292 meter. Snart blir denne slått av Rogfast, som skal gå hele 392 meter under havoverflaten. Jernbanen har ingen sjanse til å matche disse dybdene med dagens teknologi uten at tunnelene blir så lange at reisetiden ville blitt absurd. Toget foretrekker rett og slett å holde seg i høyden.

Neste gang du sitter på toget og det blir mørkt, kan du være trygg på at du er omgitt av solid fjell, ikke saltvann. Det er en fascinerende tanke at vi kan bygge vei til verdens dypeste punkt, men at toget vårt må klatre over fjellpass for å komme frem. Kanskje er det nettopp denne kombinasjonen som gjør norsk infrastruktur så unik.

Sammenligning: Vei vs. Bane under havet

Hvorfor ser vi så stor forskjell på biltrafikk og tog når det kommer til undersjøiske krysninger i Norge?

Undersjøiske veitunneler

Norge har over 30 undersjøiske veitunneler i drift

Når ned til 292 meter under havet (Ryfylke) og 388 meter (Rogfast)

Kan håndtere bratte bakker på 5-8 prosent, noe som gjør tunnelene kortere

Jernbanetunneler (Norge)

Null undersjøiske tunneler; alle er fjell- eller landtunneler

Går per i dag ikke under havnivå; dypeste punkt er over havet

Begrenset til ca. 1,25-2,5 prosent for å sikre fremdrift og bremsekraft

Lars og den 'undersjøiske' misforståelsen

Lars, en ivrig turentusiast fra Stavanger, skulle reise med tog for første gang på lenge. Han var vant til å kjøre gjennom Ryfylketunnelen hver uke og skrøt til vennene sine om hvor dyp den nye jernbanetunnelen sikkert kom til å bli.

Da han satte seg på toget, ventet han spent på det øyeblikket hvor han skulle føle vanntrykket over seg. Han satt med kartet på mobilen og ventet på at 'pilen' skulle gå under vannflaten, men det skjedde aldri.

Det gikk opp for ham midt i en lang fjelltunnel at toget ikke hadde endret høyde i det hele tatt. Han innså at han hadde forvekslet veitunnel-rekorder med jernbanens behov for flate strekninger.

Lars lærte at togets styrke ligger i høyden og farten gjennom fjell, ikke dybden under vann. Etter 2 timer på skinner konkluderte han med at utsikten over fjorden uansett var bedre enn en mørk tunnelvegg 300 meter under havbunnen.