Hvor fort går man i terreng?

[Hvor fort går man i terreng]: Legg til 15 min per 100 m

Det er viktig å vite hvor fort går man i terreng for å planlegge turer trygt og unngå utmattelse. Feilberegning av tidsbruk fører til at mørket faller på før man når frem til destinasjonen eller planlagt rasteplass. Forståelse for hvordan stigning og underlag påvirker farten sikrer en bedre opplevelse i naturen og forebygger uhell.

Hva er normal gangfart i norsk terreng?

For de fleste turgåere ligger den gjennomsnittlig gangfart i fjellet på mellom 3 og 4 kilometer i timen når man går på tydelige stier.^[1] Dette tallet forutsetter flatt eller lett bølgende landskap og en moderat oppakning. Men her er tingen - naturen er sjelden flat. Det er en skjult faktor mange glemmer som kan doble tidsbruken din nesten umiddelbart, og jeg skal forklare nøyaktig hva det er i seksjonen om underlag lenger ned.

Når man planlegger en tur i skog og mark, er det lett å se seg blind på avstanden på kartet. Jeg har selv gjort den feilen å tro at en mil i skogen er det samme som en mil på asfalt. Det er det ikke. I terrenget må kroppen jobbe med balanse, ujevnt underlag og konstant små justeringer i steget. Dette tapper energi raskere enn man tror. Faktisk viser erfaringsdata at gangfarten synker betraktelig så snart man forlater stien og går over i tett lyng eller myr. ^[2]

Høydemeter: Den store tids-tyven

Høydemeter har mer å si for tidsbruken enn den horisontale distansen i mange tilfeller. En tommelfingerregel som fungerer godt i praksis er å beregne gangtid fjelltur ved å legge til 15 minutter ekstra for hver 100 meter stigning.^[3] Hvis du skal gå 4 kilometer med 400 høydemeter stigning, vil selve distansen ta 1 time, mens stigningen legger til ytterligere 1 time. Total gangtid blir da 2 timer.

Dette gjelder også når man går nedover. Mange tror de sparer inn all tiden i utforbakkene, men i bratt og steinete terreng må man ofte bruke mye krefter på å bremse. Dette sliter på knærne. I svært bratt lende kan man beregne ekstra gangtid per 100 høydemeter nedstigning^[4] for å være på den sikre siden. Det handler om sikkerhet. Å beregne for liten tid i fjellet kan føre til at man blir overrasket av mørket eller utmattelse.

Underlaget betyr alt for fremdriften

Her er den faktoren jeg nevnte tidligere: Underlaget er ofte viktigere enn kondisjonen din. På en tørr skogssti kan du holde et høyt tempo, men så snart du treffer en bløt myr, endres alt. Myra fungerer som en svamp som suger til seg energien i hvert steg. I slike områder er det vanlig at farten faller til under 2 kilometer i timen.

Steinur er en annen utfordring som krever ekstrem konsentrasjon. Her går man ikke, man balanserer. I blokkmark - områder med store steiner - kan farten krype helt ned i 1 kilometer i timen selv for veltrente folk. Det er utmattende. Etter to timer i ur føles beina ofte som bly. Det er derfor avgjørende å sjekke kartet for terrengsymboler, ikke bare se på de røde t-ene eller stiene.

Vekt på sekken og dens påvirkning

Gangfart med sekk i terreng er en direkte bremsemekanisme for fremdriften din. En tung sekk kan redusere gangfarten din sammenlignet med å gå uten oppakning. Dette skyldes at tyngdepunktet endres og hvert steg krever mer stabiliseringsmuskulatur. Man må ta kortere steg og hyppigere pauser. ^[5]

For lengre turer over flere dager er det også viktig å regne med akkumulert tretthet. Den første dagen føles sekken kanskje lett, men på dag tre merker man at farten synker. Jeg pleier å legge inn en feilmargin på 10 prosent ekstra tid for hver dag turen varer. Det gir rom for å nyte utsikten og ta de pausene kroppen faktisk trenger.

Planlegging for grupper og barn

Når man går i en gruppe, er det alltid den tregeste personen som bestemmer farten. Dette er en gyllen regel for god turkultur. Hvis gruppen består av turgåere med ulik erfaring, bør man vurdere hvor mange kilometer går man i timen i fjellet basert på et tempo som ligger 20 prosent lavere enn det den sprekeste er vant til. Dette forhindrer frustrasjon og sikrer at alle har en god opplevelse.

For barn under 10 år bør man nesten doble tidsbruken sammenlignet med voksne. Barn går ikke i en rett linje - de utforsker. En bekk, en rar stein eller en maurtue er mål i seg selv. Beregn hvor lang tid bruker man på 1 km i skogen for barn i barneskolealder til å være betydelig mer enn normalt, og husk at motivasjonen ofte styres av blodsukkeret og små delmål underveis.

Gangfart i ulike terrengtyper

Hastigheten din vil variere drastisk basert på hva du har under føttene. Her er en oversikt over typisk fremdrift for en voksen med lett sekk.

God skogssti

• Lav til moderat - forutsigbart underlag

• Minimalt - man kan se på naturen mens man går

• 3,5 til 4,5 km/t

Myr og lyng

• Høy - tungt for lår og ankler

• Moderat - man må velge hvor man setter foten

• 1,5 til 2,5 km/t

Steinur og blokkmark

• Svært høy - mye balansearbeid

• Maksimalt - risiko for overtråkk eller fall

• 1,0 til 2,0 km/t

Lars og tidsfellen i Jotunheimen

Lars, en ivrig mosjonist fra Oslo, planla en tur fra Gjendesheim til Memurubu. Han så på avstanden på 14 kilometer og tenkte at dette ville ta maksimalt 4 timer, da han vanligvis løper en mil på under 50 minutter.

Han startet friskt, men undervurderte de første 600 høydemeterne opp mot Besseggen. Etter 2 timer hadde han bare tilbakelagt 4 kilometer. Melkesyra i lårene gjorde at hvert steg ble en kamp, og han ble stresset av de mange turgåerne som passerte ham.

Han innså at han måtte endre strategi da han begynte å gå tom for vann og energi. I stedet for å stresse, tok han en 15-minutters pause, spiste en sjokolade og begynte å bruke 'små-skritt-metoden' i bakkene.

Lars kom frem etter 7 timer - nesten dobbelt så lang tid som planlagt. Han lærte at fjell-kilometer ikke kan sammenlignes med vei-kilometer, og at høydemeter krever sin egen tidskvote i planen.