Hvor mange tunneller har vi i Norge?

hvor mange tunneler er det i norge: 8000 km lengde

Å vite hvor mange tunneler er det i norge gir god innsikt i den imponerende norske infrastrukturen og fjellheimen. Store deler av transportnettet ligger skjult under jorden for å sikre effektiv framdrift for både biler, tog og kraftverk. Kartleggingen av disse underjordiske strekningene viser landets posisjon i verdenstoppen.

Hvor mange tunneler er det i Norge?

Svaret på spørsmålet om hvor mange tunneler er det i norge avhenger litt av hva slags tunneler vi teller, ettersom den norske infrastrukturen skjuler alt fra bilveier til dype jernbanespor og skjulte vannkraftverk under jorden. Norge har i underkant av 1300 veitunneler og nærmere 750 jernbanetunneler spredt utover det ganske land. ^[1]

Legger vi i tillegg to de mange vannkrafttunnelene, lander den samlede tunnellengden i Norge på rundt 8000 kilometer.^[2] Dette plasserer oss helt i verdenstoppen når det gjelder antall meter tunnel per innbygger. Vi blir faktisk bare slått av de helt spesielle topografiske forholdene på Færøyene. Norge er et tunnelland.

Hvorfor har vi bygget så mye under bakken?

Norge er velsignet med en spektakulær, men ekstremt utfordrende geografi der høye fjellvegger og dype fjorder tradisjonelt har isolert lokalsamfunn fra hverandre. Før i tiden var innbyggerne avhengige av tidskrevende ferger eller farefulle veier langs bratte fjellsides som jevnlig ble rammet av stein- og snøskred. Tunneler ble løsningen. Fjellet vinner aldri.

Sjelden har jeg opplevd en mer imponerende infrastruktur enn den som skjuler seg bak de norske fjellsidene, hvor ingeniører har sprengt seg gjennom hard granitt for å binde landet sammen. Men det er én spesiell type tunnel de færreste tenker over, selv om den utgjør nesten halvparten av alle utgravde kilometer i landet - jeg skal avsløre mer om denne usynlige giganten under avsnittet om jernbane og vannkraft lenger ned.

Når man kjører gjennom Vestland fylke en regntung kveld og ser den ene lysåpningen etter den andre dukke opp langs fjordsiden mens vindusviskerne går for fullt, innser man fort at uten disse enorme investeringene i mørke fjellvegger ville det norske samfunnet stoppet fullstendig opp om vinteren. Det krever sin ingeniør.

Veitunneler og undersjøiske ingeniørbragder

Bilveiene våre står for den mest synlige delen av tunnelnettverket, og blant de over tusen veitunnelene finner vi noen av verdens mest imponerende konstruksjoner. Over sytti av de norske veitunnelene strekker seg over mer enn tre kilometer i lengde. Det absolutte flaggskipet er Lærdalstunnelen i Vestland, som med sine 24,5 kilometer er norges lengste veitunnel. ^[3]

Jeg husker min første tur gjennom Lærdalstunnelen, der de spesialdesignede blå lyshallene som dukker opp med jevne mellomrom plutselig brøt den monotone kjøringen og ga en sårt tiltrengt pause for øynene. Slike menneskelige og estetiske detaljer gjør lange underjordiske reiser overkommelige. Det fungerer.

De undersjøiske tunnelene - og dette kommer overraskende på mange utlendinger - dykker hundrevis av meter under havoverflaten for å erstatte tradisjonelle fergesamband. Norge har 37 undersjøiske veitunneler i drift, noe som gjør oss til en ubestridt global leder på dette felt^[4] et. Å kjøre så dypt under havbunnen krever ekstrem ingeniørkunst for å håndtere både det enorme vanntrykket og de bratte stigningsgradene.

Hvordan overvåkes og sikres tunnelene?

Moderne overvåkning er helt avgjørende for å opprettholde tryggheten når tusenvis av biler passerer gjennom fjellet hver dag. Statens vegvesen drifter avanserte veitrafikksentraler som følger med på trafikkflyt, luftkvalitet og temperatur døgnet rundt via tusenvis av kameraer og sensorer. Hvis et kjøretøy stopper eller det oppstår røykutvikling, utløses automatiske alarmer umiddelbart. Da stenges tunnelen på sekunder ved hjelp av bommer og digitale skilt.

La oss være ærlige: å kjøre gjennom en kilometerlang mørk tunnel er sjelden spesielt spennende, og for many kan det oppleves som direkte ubehagelig de første gangene. Likevel gjør de teknologiske sikkerhetssystemene, nødtelefonene og de tette rømningsveiene at de aller fleste pendlere føler seg trygge under hverdagsreisen. Trygghet betyr alt.

Jernbanetunneler og det skjulte vannkraftnettverket

Her er den usynlige giganten jeg nevnte tidligere: de enorme vannkrafttunnelene som ligger bortgjemt dypt inne i fjellheimen. Mens togpassasjerer jevnlig merker de nærmere 750 jernbanetunnelene som sørger for at togene kan holde stabil fart uten for bratte stigninger, er vannkraftnettet helt skjult for offentligheten. ^[5]

Det usynlige nettverket av vannkrafttunneler (som i stor grad ble sprengt ut i løpet av forrige århundre under den store kraftutbyggingen) frakter enorme mengder vann direkte fra høyfjellsmagasiner og ned til turbinene. Dette intrikate systemet utgjør tusenvis av kilometer med underjordiske rørgater, og det er denne usynlige infrastrukturen som danner selve ryggraden i den norske strømforsyningen. Ganske utrolig.

Sikkerhet og vedlikehold av dette omfattende nettet er en kontinuerlig prosess som krever enorme ressurser hvert eneste år. Sikkerhet er kritisk. Kritisk fordi en hendelse dypt inne i et mørkt tunnelløp krever umiddelbar og presis respons fra nødetatene, noe som har ført til strenge overvåkningssystemer og nødnettdekning i nesten hver eneste krok av undergrunnen vår.

Oversikt over tunneltyper i Norge

De norske tunnelene kan deles inn i tre hovedkategorier, som hver tjener vidt forskjellige formål i samfunnet.

Veitunneler

• Sikre trygg og skredsikker ferdsel for biler på tvers av fjell og fjorder

• Utgjør den mest synlige delen av infrastrukturen med over tusen installasjoner over hele landet

Jernbanetunneler

• Gi togstrekninger slake kurver og stabil stigning gjennom utfordrende terreng

• Består av flere hundre underjordiske spor som knytter sammen landets landsdeler

Vannkrafttunneler

• Lede vannmasser skjult inne i fjellet direkte til kraftstasjonene for strømproduksjon

• Utgjør den lengste samlede tunnellengden i landet selv om de færreste innbyggere ser dem

Sindre og utfordringen med hverdagsreisen i mørket

Sindre, en pendler fra Møre og Romsdal, slet i årevis med vinterveier fulle av skredfare og glatte svinger rundt fjorden. Han brukte over en time hver vei på en reise som sleit på både humøret og nattesøvnen.

Første forsøk på å løse tidsklemma var å flytte nærmere jobben, men høye boligpriser i byen gjorde det umulig. Da planene om en ny undersjøisk tunnel kom, var han skeptisk til om prosjektet i det hele tatt ville bli fullført i hans levetid.

Vendepunktet kom da han snakket med en lokal anleggsarbeider som forklarte den avanserte boreteknologien som ble brukt i fjellet. Sindre innså at moderne ingeniørkunst faktisk kunne overvinne den brutale vestlandsnaturen.

Da tunnelen åpnet, sank reisetiden hans til kun tjue minutter. Reisestresset forsvant nesten helt, selv om han innrømmer at det tok tid å vende seg til å kjøre under havoverflaten hver morgen.