Hvor fort går man i fjellet?

Hvor fort går man i fjellet? 3-4 km/t og 15 min per 100 m

Planlegger du en fjelltur? Da er det lurt å vite hvor fort man går i fjellet for å beregne tiden riktig. Uten riktig tidsberegning risikerer du å bli overrasket av mørket eller slitne barn. Les videre for å lære de viktigste tommelfingerreglene som hjelper deg å planlegge turen trygt.

Hvor fort går man i fjellet i gjennomsnitt?

Hvor fort man går i fjellet varierer mye, og det finnes sjelden ett fasitsvar. Tempoet avhenger av terreng, stigning, sekkens vekt og hvor erfaren du er. En vanlig tommelfingerregel er likevel at mange går rundt 3,5 kilometer i timen på sti i fjellet med sekk. ^[1] Det høres enkelt ut. Men virkeligheten er litt mer rotete.

På flate stier eller lett kupert terreng holder de fleste et tempo mellom 3 og 4 kilometer i timen. Men når stigningen øker, synker farten raskt. Et klassisk planleggingsråd er å beregne rundt 15 minutter ekstra for hver 100 høydemeter du går oppover.^[3] Det virker kanskje sakte på papiret, men i bratte partier merker du fort hvordan pulsen stiger og beina blir tunge. Jeg har selv prøvd å gå fort opp en lang bakke med tung sekk. Etter ti minutter føltes det som om lårene brant. Tempoet justerer seg av seg selv.

Hva påvirker ganghastighet i fjellet?

Ganghastighet i fjellet påvirkes av flere faktorer samtidig. Det betyr at to personer på samme tur kan bruke helt forskjellig tid. Terrengtype, vær, kondisjon og sekkens vekt spiller alle inn. Derfor er tommelfingerregler nyttige, men de må alltid tilpasses virkeligheten.

Terreng og stigning

Terrenget er kanskje den viktigste faktoren. En tydelig fjellsti lar deg gå jevnt og rytmisk, mens blokkmark, myr eller snø gjør det motsatte. Hvert steg krever mer balanse og mer energi. Det er også her regelen om cirka 15 minutter per 100 høydemeter blir relevant. Bratte bakker bryter rytmen og senker farten tydelig.

Etappelengde alene sier lite om faktisk tidsbruk. En kort strekning kan ta lang tid dersom underlaget er steinete, bratt eller krevende å gå i. Derfor bør både avstand og terreng vurderes når man planlegger en fjelltur.

Sekkens vekt

En tung sekk reduserer tempoet mer enn mange forventer. Ti ekstra kilo på ryggen merkes spesielt i oppoverbakker og teknisk terreng. Kroppen bruker mer energi på stabilisering, og pauser blir hyppigere. Det er derfor mange erfarne fjellvandrere bruker mye tid på å kutte vekt i pakningen.

For tung oppakning gjør turen mer krevende og kan gi både lavere tempo og større belastning på skuldre, hofter og knær. Derfor lønner det seg å pakke så lett som mulig uten å gå på kompromiss med nødvendig utstyr.

Kondisjon og erfaring

Folk med god kondisjon holder ofte høyere tempo over lengre tid. Men erfaring betyr også mye. En erfaren turgåer finner rytmen raskere, tar smartere pauser og bruker mindre energi på hvert steg. Små ting. Men de betyr mye etter fem timer på tur.

Hvordan beregne tid på en fjelltur

Å beregne tid på en fjelltur handler om å kombinere avstand, stigning og pauser. Start med grunnfarten. Mange planlegger med rundt 3 til 4 kilometer i timen på sti i fjellet. Deretter legger man til ekstra tid for høydemeter og pauser underveis. Det gir et mer realistisk estimat.

En praktisk metode mange bruker ser slik ut: 1. Beregn gangtid ut fra avstand (3 til 4 kilometer i timen). 2. Legg til cirka 15 minutter for hver 100 høydemeter oppover. 3. Legg til pauser, ofte rundt 1 time ekstra for hver 5 timer aktiv gange.^[4] Det virker kanskje enkelt. Men det fungerer overraskende bra i praksis.

Men her kommer den interessante delen. Mange undervurderer pausene. Spesielt på varme dager eller lange etapper. Du stopper litt for å drikke vann. Litt for å ta bilder. Litt for å puste. Plutselig har du brukt 30 minutter ekstra. Helt normalt.

Hvor lang tid bruker barn i fjellet?

Barn går ofte saktere i fjellet enn voksne, spesielt i bratt terreng eller på lange turer. Små barn trenger mer pauser og bruker mer energi på balanse. Derfor bør turplanlegging med barn alltid ha god tidsmargin.

En enkel tommelfingerregel er at barn under 10 år ofte bruker omtrent dobbelt så lang tid som voksne på samme tur. Barn over 10 år går gjerne raskere, men trenger fortsatt rundt 50 prosent mer tid enn voksne.^[6] Nøkkelen er tålmodighet. Og snacks.

Barn stopper ofte oftere enn voksne for å utforske omgivelsene eller ta pauser. Det gjør at den faktiske tidsbruken gjerne blir høyere enn selve gangtiden tilsier. Derfor er det lurt å planlegge korte etapper og god margin.

Vanlige feil når man planlegger fart i fjellet

Mange som planlegger fjellturer gjør samme feil. De bruker gangfart fra flatmark. Resultatet blir en plan som ser realistisk ut på kartet, men som ikke stemmer i terrenget. Spesielt når turen inkluderer mye stigning eller teknisk underlag.

Vanlige planleggingsfeil er å undervurdere høydemeter, glemme pauser, overvurdere egen kondisjon og ikke ta hensyn til vær og føre. Slike feil kan gjøre at en tur tar betydelig lengre tid enn forventet.

Den mest overraskende faktoren er ofte været. Litt vind gjør lite. Kraftig motvind derimot. Helt annet tempo. Plutselig bruker du dobbelt så lang tid på samme strekning.

Typisk ganghastighet i ulike fjellforhold

Lett sti i fjellet

• Rundt 3 til 4 kilometer per time for en voksen med moderat sekk
• Tydelig sti uten tekniske hindringer
• Enkel å beregne i turplanlegging
• Relativt jevn rytme og lav belastning

Bratt fjellterreng

• Ofte betydelig lavere enn 3 kilometer per time
• Bratte stigninger eller steinete underlag
• Legg til cirka 15 minutter per 100 høydemeter
• Høy belastning på lår og pust

Tur med barn

• Betydelig langsommere enn voksne
• Avhenger sterkt av motivasjon og pauser
• Beregn rundt dobbelt så lang tid for små barn
• Barn bruker mer energi på balanse og lek

Fjellturen til Håkon i Rondane

Håkon, en 34 år gammel lærer fra Trondheim, planla en dagstur i Rondane på omtrent 12 kilometer. Han så på kartet og regnet raskt: 4 kilometer i timen betyr tre timer tur.

Problemet var høydemeterne. Stien gikk opp nesten 600 meter på kort tid. Etter første bakken kjente han pulsen hamre og måtte stoppe flere ganger.

Etter halvveis innså han at tempoet måtte justeres. Han begynte å gå roligere, ta korte pauser og drikke vann oftere.

Turen tok til slutt nesten fem timer i stedet for tre. Men opplevelsen ble mye bedre fordi han sluttet å stresse med tempoet.